Kroppsvisitering og kroppsundersøkelse
av advokat Rikke de Vibe, 13. november 2021
Ransaking er et tvangsmiddel som også kan omfatte undersøkelser av en person.
Kroppsvisitasjon og kroppsundersøkelse er såkalt "personlig ransaking".
​
​
Les mer om kroppsvisitasjon
2. Hvordan foregår en kroppsvisitasjon?
3. Kroppsvisitasjon av mistenkte/siktede
4. Kroppsvisitasjon av andre enn mistenkte/siktede
5. Funn under en kroppsvisitasjon - beslag
6. Hvem kan beslutte kroppsvisitasjon?
7. Når kan politiet visitere deg? (politivisitasjon)
​
1. Hva er en kroppsvisitasjon?
En kroppsvisitasjon er en form for personlig ransaking. Det er en ytre undersøkelse, for eksempel av klær, lommer, vesker, ryggsekker eller kropp. Det skiller seg fra kroppsundersøkelse ved at det ikke er snakk om innvendige undersøkelser som krever større inngrep, for eksempel av vagina og anus.
​
Det er forskjell på kroppsvisitasjon som ransaking og visitasjon som politiet kan foreta uten beslutning fra påtalemyndigheten. Kroppsvisitasjon er et tvangsmiddel som umiddelbart gjør at du får status som siktet i saken. Politivisitasjon fører ikke automatisk til dette.
​
Les mer om politivisitasjon her.
2. Hvordan foregår en kroppsvisitasjon?
Før kroppsvisitasjonen iverksettes, skal politiet lese opp en ransakelsesbeslutning, alternativt opplyse muntlig om hva saken gjelder og formålet med ransakingen. Selve kroppsvisitasjonen skal foretas på en hensynsfull måte. I visse tilfeller har man krav på at kroppsvisitasjonen utføres av en av samme kjønn. Der det er mulig skal kroppsvisitasjonen gjøres i nærvær av et vitne. Politiet skal sette opp en rapport fra kroppsvisiteringen, som skal undertegnes av vitnet.
​
3. Kroppsvisitasjon av mistenkte/siktede
For at politiet skal kroppsvisitere deg kreves det at det er en skjellig grunn til mistanke om at 1) du har begått en straffbar handling, dvs. at det må være mer sannsynlig at du har begått handlingen enn at du ikke har gjort det, og 2) handlingen kan medføre fengselsstraff (NB: her er det noen få unntak, for eksempel om mistanke om mindre narkotikaovertredelser). I tillegg må ransakingen begrunnes i at det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges
Kroppsvisitasjon kan også foretas ved mistanke om mindre tyveri, mindre heleri og mindre underslag (selv om dette normalt ikke medfører fengselsstraff). Andre forhold som utelukkende straffes med bøter kan ikke begrunne kroppsvisitasjon.
​
4. Kroppsvisitasjon av andre enn mistenkte/siktede
Kroppsvisitasjon av andre enn mistenkte/siktede kan kun foretas dersom mistanken gjelder en handling som kan medføre fengselsstraff i mer enn 6 måneder, og særlige omstendigheter taler for å foreta en slik personlig ransaking. Det er sjeldent at slik kroppsvisitasjon av tredjepart iverksettes dersom vedkommende ikke er mistenkt for det samme forholdet.
​
5. Funn under kroppsvisitasjonen - beslag
Hvis det blir funnet bevis eller ting ved kroppsvisitasjonen som skal beholdes av politiet under etterforskningen, må det treffes en beslutning om beslag for at politiet skal kunne beholde dette.
​
Dersom politiet under kroppsvisiteringen kommer over noe som tilsier at mistanken utvides til å omfatte en annen straffbar handling, kan også dette tas i beslag og benyttes som bevis med tanke på nye straffbare forhold. Dette kan være tilfellet der politiet leter etter våpen, og i stedet (eller i tillegg til) finner narkotika.
​
6. Hvem kan beslutte kroppsvisitering?
For at en politimann skal kroppsvisitere deg kreves det samtykke fra deg eller beslutning fra retten. Påtalemyndigheten kan beslutte kroppsvisitasjon dersom du ikke samtykker og rettens beslutning ikke kan vente. Dette vil normalt være tilfellet. I visse tilfeller kan en politimann beslutte kroppsvisitasjon uten beslutning fra retten eller påtalemyndigheten. En politibetjent har derimot aldri lov til å kroppsvisitere tredjepart uten en slik beslutning.
​
7. Når kan politiet visitere deg? (Politivisitasjon)
Politivisitasjon er ikke det samme som kroppsvisitering. Der kroppsvisitering er et tvangsmiddel som gjør at du får status som siktet i saken, får ikke politivisitasjon de samme virkningene. Derfor er det normalt en lavere terskel for at politiet kan visitere deg.
​
Politiet kan visitere deg i følgende tilfeller:
-
Der du forfølges på fersk gjerning eller ferske spor,
-
Når det er en sterk mistanke om en handling som kan medføre fengselsstraff i mer enn 6 måneder, og det er fare for at formålet med kroppsvisitasjonen ellers kan gå tapt,
-
For å avdekke våpen. Slik visitasjon kan bare foretas:
- For å hindre straffbare handlinger som krenker noens liv, helse eller frihet, og
-
Kun i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare handlinger ofte finner sted, eller der det er grunn til å tro at noen planlegger eller forbereder slike straffbare handlinger.
-
For å bringe din identitet på det rene
-
For å opprettholde ro og orden
-
For å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander der du fjernes fra stedet, innbringes til politiarresten eller pågripes.
Politivisitasjon kan du lese nærmere om i politiloven kapittel 2 (link til Lovdata).
​
​
Les mer om kroppsundersøkelse
1. Hva er en kroppsundersøkelse?
2. Hvordan foregår en kroppsundersøkelse?
3. Hva skal til for å gjennomføre en kroppsundersøkelse?
4. Hvem beslutter kroppsundersøkelsen?
5. Hva skjer etter at jeg har blitt kroppsvisitert eller undersøkt?
​
1. Hva er en kroppsundersøkelse?
I motsetning til kroppsvisitasjon er kroppsundersøkelse innvendige undersøkelser eller andre undersøkelser som krever kroppslige inngrep. Dette kan blant annet være:
-
Blodprøver
-
Røntgenbilder
-
Bruk av klyster, brekkmiddel eller avføringsmiddel
-
Undersøkelser av endetarm og vagina (kroppens "hulrom")
-
Andre inngrep som krever medisinsk sakkunnskap
​
En kroppsundersøkelse vil for eksempel være aktuelt dersom det er mistanke om at du har svelget pakker med narkotika eller på annen måte oppbevarer dette i kroppen. En kroppsundersøkelse er ikke å anse som ransaking på samme måte som en kroppsvisitasjon. Det er i stedet ansett som en granskning av den mistenkte, og det er i teorien litt andre regler som gjelder for prosessen (dette har begrenset betydning i praksis.
​
2. Hvordan foregår en kroppsundersøkelse?
Før undersøkelsen iverksettes skal du opplyses om hva saken gjelder og hva undersøkelsen skal gå ut på. Påtalemyndigheten skal utarbeide en begjæring om kroppsundersøkelse, som skal inneholde en kort beskrivelse av handlingen mistanken gjelder og hvorfor undersøkelsen må antas å være av betydning for sakens opplysning. I tillegg skal det fremgå av begjæringen hva undersøkelsen skal gå ut på.
​
En kroppsundersøkelse skal utføres av kvalifisert helsepersonell, og fortrinnsvis av en lege. Noen undersøkelser kan bare tas av lege, blant annet undersøkelser som krever bruk av rektoskop. Ved undersøkelse med klyster eller tilføring av brekkmiddel kreves det som et minimum at undersøkelsene foretas under oppsyn av lege. Mindre undersøkelser, som urinprøve, utåndingsprøve og undersøkelse av munnhule kan utføres av politiet. Dette er særlig aktuelt i veitrafikksaker der det er mistanke om ruspåvirket kjøring.
​
Kroppsundersøkelsen skal alltid foretas så hensynsfullt som mulig. Den skal ikke være mer inngripende enn nødvendig, og den skal utføres på en minst mulig krenkende måte. Det kan brukes makt for å gjennomføre undersøkelsen, men bare så lenge det er nødvendig for å gjennomføre undersøkelsen.
I enkelte tilfeller har du krav på at undersøkelsen foretas av samme kjønn. Dette gjelder likevel ikke for helsepersonell som tar del i undersøkelsen. Ved intime undersøkelser skal disse alltid foretas inne og i et eget adskilt rom. Det skal som regel være et vitne tilstede under undersøkelsen.
Det skal på stedet eller snarest mulig etter undersøkelsen utarbeides en rapport om undersøkelsen. Rapporten skal signeres av rapportskriver og i tilfelle av vitnet. Det skal også gis en skriftlig erklæring om undersøkelsen.
​
3. Hva skal til for å iverksette en kroppsundersøkelse?
For å iverksette en kroppsundersøkelse må det være skjellig grunn til mistanke for at du har begått en straffbar handling som kan medføre fengselsstraff. I tillegg må:
-
Kroppsundersøkelsen antas å være av betydning for opplysning av saken, og
-
Undersøkelsen må ikke fremstå som et uforholdsmessig inngrep.
​
Ved mistanke om et seksuallovbrudd: Dersom du er mistenkt for seksuallovbrudd (blant annet voldtekt), kan det iverksettes en kroppsundersøkelse for å klarlegge om du er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. Forutsetningen er at en kroppsundersøkelse ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Resultatet av undersøkelsene vil meddeles den fornærmede.
​
4. Hvem beslutter at det skal gjennomføres en kroppsundersøkelse?
Som et utgangspunkt må retten ved en kjennelse gi tillatelse til å foreta kroppsundersøkelsen. I enkelte tilfeller kan også påtalemyndigheten beslutte kroppsundersøkelsen dersom rettens kjennelse ikke kan vente. Dette er det mest praktiske.
​
Til forskjell fra en kroppsvisitasjon kan en politimann aldri beslutte iverksetting av en kroppsundersøkelse. I veitrafikksaker har politiet derimot rett til å beslutte å gjennomføre enkle undersøkelser, for eksempel å ta blodprøver og utåndingsprøver for å avklare eventuell ruspåvirket kjøring.
​
5. Hva skjer etter at jeg har blitt kroppsvisitert eller kroppsundersøkt?
Dersom du er ransaket har du status som siktet, og du vil dermed ha rett til å bli bistått av en forsvarer etter eget ønske under etterforskningen. Noen ganger dekker også staten kostnadene ved dette. Under etterforskningen vil vi følge opp påtalemyndighetene, domstolene og andre aktører i saken, og kontrollere at dine rettigheter ivaretas på alle trinn i prosessen. Er du uberettiget straffeforfulgt kan vi bistå med å kreve erstatning og oppreisning på dine vegne. I forbindelse med kroppsvisiteringen og kroppsundersøkelsen vil politiet ofte gjøre beslag i dine eiendeler.
​
I disse tilfellene kan vi bistå med å få beslaget utlevert dersom politiet ikke har grunnlag for å beholde det.
​