Voldsoffererstatning, erstatning og oppreisning
av advokat Rikke de Vibe, 28.02.2024
Hvis du er utsatt for en straffbar handling, vil du i mange tilfeller ha krav erstatning og oppreisning mot gjerningspersonen.
Erstatning er en økonomisk kompensasjon som blant annet skal dekke økonomisk tap som følge av den straffbare handlingen, blant annet tapt inntekt og tap av fremtidig inntekt.
Oppreisning er et krav mot gjerningspersonen for "tort og svie", som et plaster på såret for skader og andre krenkelser av ikke-økonomisk tap som den straffbare handlingen har påført.
På denne siden kan du lese mer om hva som skal til for å kreve erstatning og oppreisning etter å ha blitt utsatt for en straffbar handling.
1. Hva er voldsoffererstatning?
2. Når har jeg krav på voldsoffererstatning?
3. Må gjerningspersonen være dømt for at jeg kan få voldsoffererstatning?
4. Hva kan jeg få i voldsoffererstatning?
5. Er det noen øvre grense for hva jeg kan få i voldsoffererstatning?
6. Har jeg krav på voldsoffererstatning som pårørende?
7. Hvordan søker jeg om voldsoffererstatning?
8. Når kan jeg forvente å få voldsoffererstatningen utbetalt?
9. Jeg fikk avslag på søknaden om voldsoffererstatning. Hva nå?
10. Hva er bistandsadvokatens rolle ved søknad om voldsoffererstatning?
1. Hva er voldsoffererstatning?
Hvis du er utsatt for en straffbar handling vil du kunne ha rett til erstatning og oppreisning fra gjerningspersonen. Som et utgangspunkt er gjerningspersonen ansvarlig for å betale erstatningen og oppreisningen.
I mange tilfeller er gjerningspersonen ukjent eller ute av stand til å gjøre opp for seg. Da trer staten inn og betaler såkalt voldsoffererstatning. Gjennom ordningen skal du få erstatning og oppreisning i de samme tilfellene og utbetalt like mye som du ville ha fått av gjerningspersonen. Voldsoffererstatning er en fellesbetegnelse på erstatning og oppreisning som følge av straffbare handlinger.
Søknad om voldsoffererstatning sendes til Kontoret for voldsoffererstatning (link). Kontoret for voldsoffererstatning er et statlig forvaltningsorgan som er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Staten overtar da ansvaret for å kreve inn pengene fra gjerningspersonen (såkalt regress). Klageinstansen er Erstatningsnemnda for voldsofre (link).
2. Når har jeg krav på voldsoffererstatning?
For å ha krav på voldsoffererstatning må du være rammet av en av følgende straffbare handlinger (eller forsøk på en slik handling)
straffeloven §§ 131 (terrorhandlinger)
straffeloven § 253 (tvangsekteskap)
straffeloven § 255 (grov frihetsberøvelse)
straffeloven §257 (menneskehandel)
straffeloven § 264 (grove trusler)
straffeloven § 272 (grov kroppskrenkelse)
straffeloven § 273 (kroppsskade)
straffeloven § 275 (drap/drapsforsøk)
straffeloven § 282 (mishandling i nære relasjoner)
straffeloven § 284 (kjønnslemlestelse)
straffeloven § 295 (misbruk av overmaktsforhold o.l.)
straffeloven § 296 (seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon)
straffeloven § 297 (seksuell handling uten samtykke)
straffeloven § 299 (voldtekt av barn under 14 år)
straffeloven § 302 (seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år)
straffeloven §304 (seksuell handling med barn under 16 år)
straffeloven § 305 (seksuelt krenkende adferd mv. overfor barn under 16 år)
straffeloven § 313 (søskenincest)
straffeloven § 314 (seksuell omgang mellom andre nærstående)
straffeloven § 328 (grovt ran)
eller for en grovt uaktsom handling som nevnt i straffeloven § 281 (uaktsom forvoldelse av død) eller § 294 (grov uaktsom voldtekt).
Voldserstatningsloven gjelder både for handlinger som har skjedd mens skadevolder og fornærmede befant seg i Norge, men også for handlinger som har skjedd i utladet dersom den fornærmede på handlingstidspunktet var bosatt i Norge, og straffesaken er behandlet ved en norsk domstol.
-
Den straffbare handlingen må som hovedregel være anmeldt til politiet. Det gjøres unntak fra dette i spesielle tilfeller.
-
Du må ha krevd at erstatningskravet tas med i en eventuell straffesak mot gjerningsmannen. Normalt er dette noe etterforskeren spør deg om når du leverer anmeldelsen eller er i avhør. Også her gjøres det unntak i spesielle tilfeller.
-
Du må fremsette en søknad om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning (link).
Søknaden må fremmes innen 6 måneder fra dommen ble rettskraftig, eller innen 12 måneder fra straffesaken ble henlagt.
3. Må gjerningspersonen være dømt for at jeg skal få voldsoffererstatning?
Nei. Du kan få voldsoffererstatning selv om saken har blitt henlagt eller dersom gjerningspersonen har blitt frifunnet for straff i retten. Dette er fordi det er ulike beviskrav. For å kreve erstatning kreves det såkalt "klar sannsynlighetsovervekt", som vil tilsi rundt 75 % sannsynlighet for at den straffbare handlingen er begått. For å idømme straff for det straffbare forholdet kreves det "overveiende sannsynlighet", som tilsier nærmere 100 % sannsynlighet.
Kontoret for voldsoffererstatning (link) gjør en selvstendig vurdering av søknaden som fremsettes og om vilkårene for voldsoffererstatning er oppfylt.
NB: Gjerningspersonen vil være part i prosessen og har krav på innsyn i søknaden om voldsofferesrstatning.
4. Hva kan jeg få i voldsoffererstatning?
Voldsoffererstatning er inndelt flere ulike erstatningskrav: Erstatning for skade på person, menerstatning, oppreisning, erstatning til etterlatte og erstatning for annen skade. Hvis vilkårene er oppfylt, kan du kreve dekket flere erstatningsposter som følge av den samme straffbare handlingen samtidig. For eksempel vil man ofte ha krav på både erstatning for skade på person og oppreisning i samme sak.
Erstatning for skade på person skal dekke lidt skade (for eksempel behandlingsutgifter), tapt inntekt, tap i fremtidig inntekt og andre utgifter som det antas at du vil påføres i fremtiden.
Under 19 år? Ved erstatning for tap av fremtidig inntekt skal det tas hensyn til hvilke muligheter du har til å skaffe inntekt ved annet arbeid. Hvis du er under 19 år, gjelder det spesielle regler for hva du kan kreve. Dette kan du lese om i skadeserstatningsloven § 3-2a (inntektstaperstatning til barn, link til Lovdata).
Du kan kreve ménerstatning hvis du har fått en varig og betydelig skade av medisinsk karakter. Ved erstatningen skal det tas hensyn til hva slags skade du er påført og hvilken betydning den har fått for ditt liv. For å ha krav på voldsoffererstatning som følge av varige men må uførhetsgraden være høyere enn 15 prosent.
Oppreisning er en engangssum som kan tilkjennes for den "tort og smerte" og annen krenkelse eller skade av ikke-økonomisk karakter som følge av den straffbare handlingen. Beløpet fastsettes etter såkalt "skjønn" hos domstolene, men det er utviklet noen standardiserte satser i rettspraksis. Disse skal som hovedregel følges i nye saker.
For etterlatte etter drap: 3G (tilsvarer per 1.5.2023 kr 355 860)
Voldtekt: 2G (tilsvarer per 1.5.2023 kr 237 240).
Kroppsskade og kroppskrenkelse: Varierer fra rundt kr 10 000 til over kr 100 000 i alvorlige tilfeller
5. Er det noen øvre grense for hva jeg kan få i voldsoffererstatning?
Ja, det er bestemt at det ikke skal gis høyere voldsoffererstatning enn 60 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). I 2023 tilsvarer dette kr 7117 200.
6. Har jeg krav på voldsoffererstatning som pårørende?
Etterlatte har en lovfestet rett til erstatning, og i visse tilfeller har også pårørende til voldsofre krav på erstatning.
7. Hvordan søker jeg om voldsoffererstatning?
Du må vente til saken mot gjerningspersonen er endelig avgjort før du søker om voldsoffererstatning. Når saken er avgjort kan du bruke søknadsskjemaet som ligger her (link til skjemaet).
Vi anbefaler at du tar kontakt med en bistandsadvokat som kan hjelpe deg med å skrive søknaden og fremlegge dokumentasjonen som trengs for å behandle søknaden.
8. Når kan jeg forvente å få voldsoffererstatning utbetalt?
Søknad om voldsoffererstatning behandles av Kontoret for voldsoffererstatning. Behandlingstiden varierer, som regel tar det mellom 12 og 18 måneder å få svar på søknaden.
9. Jeg fikk avslag på søknaden om voldsoffererstatning, hva nå?
Du kan klage over vedtaket fra Kontoret for voldsoffererstatning. Klageinstansen er Erstatningsnemnda for voldsofre. Engasjer gjerne en bistandsadvokat som kan hjelpe deg med å overholde frister og skrive klagen.
10. Hva er bistandsadvokatens rolle ved søknad om voldsoffererstatning?
Bistandsadvokatens hovedoppgave er å ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskningen og under rettssaken. I tillegg skal bistandsadvokaten gi hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.
Etter de nye reglene er hovedregelen slik at det offentlige IKKE dekker kostnader i forbindelse med søknad om voldsofferstatning og klage over avslag på slik søknad. Dette betyr at en fornærmet som hovedregel må dekke disse kostnadene selv. Det kan imidlertid søkes om dekning etterskuddsvis, men dette praktiseres kun unntaksvis.
Er du utsatt for et straffbart forhold? Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet de Vibe for en uforpliktende samtale. Våre bistandsadvokater kan gi deg juridiske råd og støtte deg i hele prosessen.
11. Nyttige lenker:
Kontoret for voldsoffererstatning
Regjeringens innsats for voldsofre
Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte
Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
Dixi Ressurssenter mot voldtekt