av advokat Rikke de Vibe, 15. november 2021
Både beslag, ransaking og kommunikasjonskontroll er tvangsmidler. Hvis det besluttes beslag, ransaking eller kommunikasjonskontroll, vil du umiddelbart få status som siktet.
På denne siden kan du lese mer om hva som skal til for at politiet kan beslaglegge mobil, PC og nettbrett, når politiet kan gjennomgå enhetene og hvilket innhold politiet kan gjennomgå, og når kan politiet gjennomføre kommunikasjonskontroll (telefonavlytting, romavlytting eller dataavlesing)?
​
1. Når kan mobil, nettbrett og PC beslaglegges?
2. Når må man gi fra seg koder og passord til politiet?
3. Ransaking / gjennomgang av mobil, PC og nettbrett
4. Hva er kommunikasjonskontroll?
5. Når kan politiet gjennomføre kommunikasjonskontroll?
6. Hvem beslutter kommunikasjonskontrollen?
7. Hvor lenge varer kommunikasjonskontrollen?
10. Oppbevaring, behandling og sletting av opplysninger fra kommunikasjonskontroll
11. Kontrollutvalg for kommunikasjonskontroll
​
1. Når kan mobil, nettbrett og PC beslaglegges?
Dersom mobil, nettbrett og PC antas å kunne utgjøre bevis i saken, kan dette beslaglegges. Det må foreligge skjellig grunn til mistanke for et lovbrudd som kan føre til fengselsstraff. Dersom lovbruddet kun fører til en bot, er det som et utgangspunkt ikke adgang til å beslaglegge mobil, nettbrett eller PC.
​
Les mer om de generelle reglene om beslag her.
Vil du lese mer om bevis? Se her!
2. Når må man gi fra seg koder og passord til mobil, nettbrett og PC politiet?
Politiet kan kreve at alle som har tilgang til mobil og PC gir nødvendige opplysninger for å låse opp enhetene. Dette gjelder både PIN-koder, låsekoder, passord, koder for tilgang til apper, FaceID og fingeravtrykk. Hvis man ikke er mistenkt eller siktet i saken, kan man få bot hvis man ikke medvirker til å åpne enhetene man har tilgang til.
​
Politiet kan ikke bruke tvang for å få deg til å gi fra deg PIN-koder, passord eller låsekoder som kreves for å åpne telefonen, apper og PC-en. Som siktet kan du dermed nekte å gi disse opplysningene.
​
NB: Påtalemyndigheten har metoder for å låse opp enhetene og få tak i innholdet dersom du ikke gir dem kodene, men dette krever en større jobb.
​
Politiet kan derimot ved bruk av tvang få deg til å åpne mobilen og PC-en gjennom FaceID eller fingeravtrykk. Dette gjelder også mot andre enn mistenkte/siktede.
Som siktet har man ikke noen plikt til å bidra til egen domfellelse (vernet mot selvinkriminering), og i den forbindelse heller ingen plikt til å opplyse om bevis som kan tale mot deg. Dette kan muligens utgjøre en begrensning i politiets adgang til å tvinge deg til å åpne telefonen.
​
3. Ransaking / gjennomgang av telefon, nettbrett og PC
Når enheten er beslaglagt vil politiet starte med å sikre innholdet. I praksis tas det kopi av innholdet, eller ved at innholdet gjøres utilgjengelig.
Politiet kan sikre all elektronisk data som er lagret på enhetene på tidspunktet for beslaget:
​
-
Innholdsdata:
-
Anropslogg, meldinger, bilder, e-poster. videoer, filer, lydopptak, e-poster, info fra apper m.m.
-
-
Trafikkdata:
-
Politiet kan kontakte Telia/Telenor osv. og innhente informasjon om:
-
Hvem du har snakket med og til hvilket tidspunkt
-
Hvem du har tekstet med
-
Ca. hvor du har vært til hvilken tid (basestasjonsutskrifter og lokasjonsutskrifter)
-
-
​
Det er kun innhold som er lagret på tidspunktet når beslaget tas som kan sikres. For at innhold som eventuelt mottas etter dette skal kunne brukes som bevis, må retten beslutte kommunikasjonskontroll (telefonavlytting).
​
3. Hva er kommunikasjonskontroll?
Kommunikasjonskontroll (også kalt KK) vil si at politiet foretar en hemmelig avlytting av mistenktes/siktedes kommunikasjon over telefon, for eksempel ved avlytting av telefonsamtaler, overvåking av meldinger som sendes og mottas og hvor telefonen befinner seg. I tillegg kan PC eller andre anlegg for elektronisk kontroll omfattes.
3. Når kan politiet gjennomføre kommunikasjonskontroll?
Det skal mye til for at slik kommunikasjonskontroll kan foretas. Det kreves at du med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som kan medføre fengselsstraff i 10 år eller mer, eller i utvalgte andre alvorlige lovbrudd.
I tillegg kan tillatelse til kommunikasjon bare gis i følgende tilfeller;
-
Der det er av stor betydning for å oppklare saken, og
-
Oppklaring ellers i stor grad vil bli vanskeliggjort.
Politiet kan også gis tillatelse til en annen type kommunikasjonskontroll for lovbrudd som kan medføre fengselsstraff i inntil 5 år og i visse andre konkrete lovbrudd. Dette kan blant annet gå ut på å avbryte overføring av samtaler til eller fra bestemte telefoner som den mistenkte/siktede antas å ville bruke, å stenge anlegg for kommunikasjon, å identifisere eller lokalisere elektroniske anlegg m.m.
I de tilfellene der telefonen den mistenkte/siktede er tilgjengelig for et større antall personer, kan tillatelse bare gis i elt spesielle tilfeller. Det samme gjelder kontroll av telefon som tilhører advokat, lege, prest eller andre som har samtaler av svært fortrolig art over telefon, eller redaktør eller journalist.
​
4. Hvem beslutter kommunikasjonskontroll?
For å foreta kommunikasjonskontroll må politiet innhente tillatelse fra retten. Kommunikasjonskontroll kan besluttes av påtalemyndigheten i hastesaker, men spørsmålet skal bringes inn til retten senest innen 24 timer etter at kontrollen ble påbegynt.
5. Hvor lenge varer kommunikasjonskontrollen?
I motsetning til beslag og ransaking av telefon, som var tema i forrige innlegg, retter kommunikasjonskontroll seg bare mot avlytting av telefonen fra tidspunktet dette besluttes og frem til det opphører.
Kommunikasjonskontroll skal være tidsbegrenset, skal ikke gjelde lenger enn strengt nødvendig. Tillatelsen må ikke gis for mer enn 4 uker av gangen. I helt spesielle tilfeller kan det gjelde for inntil 8 uker om gangen.
Når det er besluttet kommunikasjonskontroll i en sak, har alle som er kjent med dette taushetsplikt. Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at opplysningene brukes som ledd i etterforskningen av et straffbart forhold, som bevis i det konkrete straffbare forholdet, og som bevis for et annet straffbart forhold som ble avdekket (her gjelder spesielle regler), for å forebygge at noen uskyldig blir straffet, for å avverge en straffbar handling som kan medføre frihetssak m.m.
Den mistenkte/siktede blir ikke orientert om kommunikasjonskontrollen, og får først informasjon om kontrollen når den er avsluttes. Noen ganger kan det også bestemmes at man ikke gis informasjon, for eksempel der det kan komme i veien for etterforskningen. Det gjelder spesielle regler for når den mistenkte/siktede skal bli orientert om kommunikasjonskontrollen.
6. Romavlytting
Retten kan også beslutte at det skal foretas romavlytting i forbindelse med etterforskningen. Dette gjelder blant annet ved mistanke om terrorhandlinger eller terrortrusler, drap, grov narkotikaovertredelse eller grovt ran. I likhet med telefonavlytting kreves det tillatelse fra retten for å gjennomføre romavlytting. Tillatelse kan kun gis for to uker om gangen. Hvis politiet har tillatelse, kan politiet foreta innbrudd for å plassere eller fjerne slikt utstyr.
​
For å beslutte romavlytting, må romavlytting antas å være av stor betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i stor grad vil bli vanskeliggjort. Romavlytting kan bare foregå på steder hvor det antas at den mistenkte vil oppholde seg. De samme begrensningene som telefonavlytting gjelder.
7. Dataavlesing
Politiet kan også få tillatelse fra retten til dataavlesning. Dette ble lovbestemt i 2016. Dataavlesing skal være en fremgangsmåte for skjult innhenting av informasjon fra informasjonssystemer som benyttes av mistenkte/siktede.
Dette kan for eksempel innhentes ved at det installeres en hardware (maskinvare) eller en software (programvare) på eller i et elektronisk informasjonssystem. Dette kan gjøres ved å modifisere filer som lastes ned av brukeren, eller sende programvaren som vedlegg til epost. Det kan installeres ved fysisk og elektronisk innbrudd. Dette kan overvåke både lydstrøm fra og til mikrofoner og webkamera, tastetrykk, innhold på en harddisk, minnepenn eller annet tilkoblet lagringsmedium, data som hentes inn fra eller sendes ut på internett eller andre nettverk. IP-adresser, geografisk koordinatinformasjon fra en tilknyttet GPS-enhet, signalstrømmen mellom tilkoblet skjerm og datautstyret.
​
8. Oppbevaring, behandling og sletting av opplysninger fra kommunikasjonskontroll
Påtalemyndigheten skal sørge for at alle opplysninger som er registrert i forbindelse med telefonavlytting, romavlytting og dataavlesing skal slettes dersom de er uten betydning for forebyggelsen eller etterforskningen av straffbare forhold. Det skal også slettes dersom det blir klart at det omfatter informasjon fra personer som er fritatt for vitneplikt etter bestemmelsene i straffeprosessloven §§ 118-120 og 122 (link til Lovdata).
9. Kontrollutvalg for kommunikasjonskontroll
Det er opprettet et eget kontrollutvalg for kommunikasjonskontroll som skal kontrollere at politiets bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesing skjer innenfor rammen av lov og instrukser og at tvangsmiddelbruken begrenses mest mulig.
Les mer på Kontrollutvalget sine nettsider.
​
​
​