av advokat Rikke de Vibe, 15. oktober 2021
Beslag er et tvangsmiddel. Hvis det besluttes at det skal gjøres et beslag, vil du dermed få status som siktet.
På denne siden kan du lese mer om hva som skal til for at politiet kan ta beslag, hva kan det tas beslag i og hvor lenge kan politiet oppbevare beslaget.
​
4. Hvem kan beslutte at det tas beslag?
5. Hvor lenge kan politiet oppbevare belaget?
6. Inndragning av beslaglagte ting
7. Utlevering av beslag til fornærmede
8. Hva skjer hvis jeg er rammet av et beslag?
1. Hva er et beslag?
Et beslag innebærer at det bestemmes at visse ting oppbevares midlertidig av påtalemyndigheten mens saken etterforskes.
​
Det er tre hovedkategorier av beslag:
-
Ting som kan fungere som bevis i saken
-
Ting som har sammenheng med en straffbar handling og som kan inndras, for eksempel våpen, utbytte eller lignende
-
Ting en fornærmet har krav på at skal tilbakeleveres, for eksempel frastjålne gjenstander og lignende.
​
Vil du lese mer om bevis? Se her!
​
2. Hva kan det tas beslag i?
Alt som antas å ha betydning som bevis i en straffesak, kan som regel tas i beslag. Dette kan for eksempel være:
-
Alt av løsøre
-
Dokumenter
-
Penger og verdipapirer
-
Pass, ID-papirer, bankkonto, bankbrikke etc.
-
Utbytte av en straffbar handling
-
Våpen og farlig gjenstander
-
Alkohol
-
Narkotika
-
Telefoner
-
PC-er
​
​
3. Hva kan ikke beslaglegges?
Det er to ting/gjenstander som er unntatt fra beslagsretten og som derfor ikke kan beslaglegges:
-
Dokumenter eller andre ting som et vitne kan nekte å forklare seg om, og som er hos vedkommende selv eller en annen som har rettslig interesse i hemmelighold. Dette gjelder likevel ikke hvis vedkommende er pålagt vitneplikt. I disse tilfellene kan det tas beslag. Det kan også tas beslag hvis tingene inneholder betroelser mellom personer som er mistenkt for å være medskyldige i den straffbare handlingen.
-
Dokumenter og ting som inneholder opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Slike dokumenter og ting krever som regel ditt samtykke for å kunne innhentes og beslaglegges av politiet. Dette gjelder blant annet:
- Journaler og andre dokumenter hos lege, psykolog og annet helsepersonell
- Korrespondanse mellom en person og hans advokat
- Dokumenter fra andre yrkesgrupper som er underlagt taushetsplikt
4. Hvem beslutter at det skal tas beslag?
For mistenkte/siktede som ikke samtykker, er det normalt påtalemyndigheten som beslutter at det skal tas beslag.
Enkelte ganger kan også politiet beslutte beslag. Dette er tilfellet dersom:
- Det iverksettes ransaking eller pågripelse, eller
- Der det er fare for at tingene som skal beslaglegges kan ødelegges eller forspilles
Også enhver annen kan beslutte at det skal foretas et beslag dersom du forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.
Det skal alltid lages en skriftlig beslutning om beslag, der skal opplyses hva saken gjelder, hva formålet med beslaget er og hva beslaget omfatter.
For andre enn mistenkte/siktede er det som regel retten som beslutter om det skal foretas et beslag. I enkelte tilfeller kan også påtalemyndigheten beslutte beslag i slike tilfeller, men i så fall skal beslutningen snarest mulig vurderes av retten. ​
​
5. Hvor lenge kan politiet oppbevare beslaget?
Dersom det viser seg at det ikke lenger er behov for beslaget, skal du få tilbake det som er beslaglagt. Dette gjelder likevel ikke hvis beslaget er besluttet inndratt eller skal utleveres til fornærmede. Se mer om dette nedenfor.
Enhver som er rammet av et beslag kan straks (eller senere) bringe spørsmålet om beslaget skal opprettholdes inn for retten, som skal avgjøre spørsmålet.
​
Beslaget skal senest tilbakeleveres når saken er endelig avgjort - enten der saken henlegges eller når det er avsagt dom i saken. Kun i helt spesielle tilfeller kan beslaget opprettholdes etter at dom er avsagt.
​
6. Inndragning av beslaglagte ting
Ting som har vært brukt eller bestemt til bruk ved en straffbar handling kan inndras. Dette gjelder også ting som er egnet til bruk ved kroppskrenkelser, og etterlikninger av våpen. Det er påtalemyndigheten som bestemmer om beslaget skal inndras. Når beslaget inndras, får du det ikke tilbake.
Den som eier tingen skal gis skriftlig beskjed om beslutningen om inndragning, og kan bringe spørsmålet inn for retten innen én måned etter beslutningen er avsagt.
Dersom det utstedes et forelegg, iverksettes en tilståelsessak eller tas ut tiltale, skal inndragningskravet tas med i saken og prøves av retten.
​
7. Utlevering av beslag til fornærmede eller skadelidte
Dersom det er tatt beslag i noe som har blitt tatt fra en fornærmet eller en skadelidt i forbindelse med en straffbar handling, skal beslaget utleveres til vedkommende når det ikke lenger er behov for beslaget.
​
8. Hva skjer hvis jeg er rammet av et beslag?
Dersom du er rammet av et beslag har du status som siktet, og du vil dermed ha rett til å bli bistått av en forsvarer etter eget ønske under etterforskningen. Noen ganger dekker også staten kostnadene ved dette. Under etterforskningen vil vi følge opp påtalemyndighetene, domstolene og andre aktører i saken, og kontrollere at dine rettigheter ivaretas på alle trinn i prosessen. Er du uberettiget straffeforfulgt kan vi bistå med å kreve erstatning og oppreisning på dine vegne. I forbindelse med ransaking vil politiet ofte gjøre beslag i dine eiendeler. I disse tilfellene kan vi bistå med å få beslaget utlevert dersom politiet ikke har grunnlag for å beholde det.
​
Har du spørsmål om beslag? Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet de Vibe! Vi kan hjelpe deg.