top of page

Ransaking

av advokat Rikke de Vibe, 15. oktober 2021

På denne siden kan du lese mer om ransaking, hva det vil si å bli ransaket, hva som skal til for at politiet kan ransake deg og hva slags konsekvenser det kan få for deg.

1. Hva er ransaking?

2. Hvordan foregår ransakingen?

3. Ransaking hos deg som er mistenkt/siktet

4. Ransaking hos andre enn den som er mistenkt/siktet

5. Razzia

6. Skjult/hemmelig ransaking

7. Hvem kan beslutte ransaking?

8. Hva skjer etter jeg har blitt ransaket? 

 

1. Hva er ransaking? 

Ransaking er et tvangsmiddel som innebærer at politiet iverksetter visse undersøkelser i tilknytning til en straffesak, blant annet med sikte på å finne bevis som kan tas i beslag

Beslag kan du lese mer om her.

Ransaking er ikke det samme som visitering. Visitering (kroppsvisitering) er en form for ransaking av kropp.

Les mer om visitering her.

2. Hvordan foregår ransakingen?

Før ransakingen startes skal du som hovedregel informeres om dette. Politiet skal lese opp ransakelsesbeslutningen. Hvis det ikke er noen ransakelsesbeslutning, skal du gjøres kjent med hva saken gjelder og hva som er formålet med ransakingen.

 

Ransakingen skal som hovedregel gjøres av en politimann sammen med et vitne. Politiet skal skrive rapport fra ransakingen, som skal undertegnes av vitnet. Hvis du ikke er tilstede under ransakingen, skal en annen fra din husstand eller en nabo tilkalles, dersom disse kan stille på kort varsel. Ransakingen skal utføres skånsomt, som regel på dagtid. Kun i spesielle tilfeller kan ransaking foretas på helligdager eller mellom kl. 21 og kl. 06. 

Det finnes flere varianter av ransaking. Denne siden dreier seg om ransaking av mistenktes/siktedes bolig, rom eller oppbevaringssted, ransaking hos andre enn mistenkte/siktede og razzia. 

 

Les her om ransaking av person og her om ransaking av mobil, PC og nettbrett.

3. Ransaking hos deg som er mistenkt/siktet

Ransaking hjemme hos deg som er mistenkt/siktet kan foretas der det 1) er en skjellig grunn til mistanke om at du har begått en straffbar handling og 2) som kan medføre fengselsstraff.*

 

I tillegg må ransakingen begrunnes i: 

  1. At det skal iverksettes en pågripelse, eller

  2. At det skal søkes etter bevis eller ting som kan beslaglegges.
     

*Ransaking kan også foretas ved mistanke om mindre tyveri, mindre heleri og mindre underslag, selv om dette normalt ikke medfører fengselsstraff. For handlinger som kun kan føre til bot vil det ellers ikke være anledning til å beslutte ransaking. 

4. Ransaking hos andre

Ransaking kan også foretas hos andre dersom det er 1) skjellig grunn til mistanke om at du har begått en handling 2) som kan medføre fengselsstraff, og

  1. Handlingen er foretatt der eller du er pågrepet der, 

  2. Du har vært på stedet under forfølgning på fersk gjerning eller ferske spor, eller

  3. Det er særlig grunn til å tro at du kan pågripes der, eller at det kan finnes bevis eller ting der som kan beslaglegges

Les mer om beslag her.

5. Razzia

Razzia er ransaking av alle hus eller rom i et nærmere bestemt område.

 

Razzia kan besluttes dersom det er skjellig grunn til mistanke om at du har begått en straffbar handling som kan medføre fengselsstraff i 8 år eller mer, og 

  • Det er grunn til å anta at du kan holde deg skjult i området, eller

  • At det kan finnes bevis eller ting i området som kan beslaglegges.
     

6. Skjult/hemmelig ransaking

Dersom du med skjellig grunn mistenkes for en handling eller et forsøk på en handling som kan medføre fengselsstraff i 19 år eller mer, og i visse andre tilfeller, kan retten beslutte at ransaking iverksettes uten at du (eller andre) informeres.

 

Slik skjult/hemmelig ransaking skal bare gjøres der det er 

  • Grunn til å tro at ransakingen vil være av stor betydning for å oppklare saken, og

  • Oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeligjort.
     

7. Hvem beslutter ransaking?

Ransaking krever enten samtykke fra deg som er mistenkt/siktet, eller beslutning fra retten. Hvis rettens beslutning ikke kan vente, kan også påtalemyndigheten beslutte ransaking. Dette er det mest praktiske. 

I enkelte tilfeller kan også en politimann beslutte ransaking, dersom: 
 

  1. Du treffes på fersk gjerning eller forfølges på ferske spor, 

  2. Det er sterk mistanke om en handling som kan medføre fengselsstraff i mer enn 6 måneder, og det ellers er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil falle bort, eller

  3. I forbindelse med at politiet skal foreta en pågripelse etter beslutning fra påtalemyndigheten eller retten. 

8. Hva skjer etter jeg har blitt ransaket? 

Dersom du er ransaket har du status som siktet, og du vil dermed ha rett til å bli bistått av en forsvarer etter eget ønske under etterforskningen. Noen ganger dekker også staten kostnadene ved dette. Under etterforskningen vil vi følge opp påtalemyndighetene, domstolene og andre aktører i saken, og kontrollere at dine rettigheter ivaretas på alle trinn i prosessen. Er du uberettiget straffeforfulgt kan vi bistå med å kreve erstatning og oppreisning på dine vegne. I forbindelse med ransakingen vil politiet ofte gjøre beslag i dine eiendeler. I disse tilfellene kan vi bistå med å få beslaget utlevert dersom politiet ikke har grunnlag for å beholde det. 

Har du spørsmål om ransaking? Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet de Vibe!

bottom of page