Avslutningen av etterforskningen - påtaleavgjørelsen
av advokat Rikke de Vibe, 15. oktober 2021
Når politiet anser etterforskningen som avsluttet, sendes saken til en politijurist som skal avgjøre hva som skal skje videre.
Det er flere ulike sanksjoner politiet kan beslutte hvis de mener de har nok bevis for at du har begått lovbruddet og at du skal straffes for det. Hvis de mener det ikke i tilstrekkelig grad er bevist at du har begått lovbruddet og kan straffes for dette, vil saken henlegges.
​
På denne siden kan du lese mer om de ulike reaksjonene.
​
1. Tiltale / tiltalebeslutning
2. Begjæring om tilståelsessak
​
I tillegg kan det være aktuelt med overføring til konfliktråd.
​
NB: Er du under 18 år gjelder det egne reaksjoner. Det vanligste er ungdomsoppfølgning og ungdomsstraff.
​
1. Tiltale / tiltalebeslutning
Påtalemyndigheten kan ta ut en tiltale (også kalt tiltalebeslutning) mot deg hvis de er overbevist om:
​
-
At du har begått lovbruddet som er grunnlaget for siktelsen
-
At forholdet utgjør et brudd på en konkret straffebestemmelse, og
-
At du har utvist den skyld som kreves for å dømmes til straff i domstolen.
​
Påtalemyndigheten må også være overbevist om at de kan bevise dette for en domstol.
​
Det kreves nærmest sikkerhet – opp mot 100 % sannsynlighet – for å legge til grunn et faktum som kan idømmes straff. Det kreves langt mer enn det som kreves for å ta ut en siktelse ("skjellig grunn til mistanke", som er tilnærmet 50 % sannsynlighet).
Som tiltalt vil du være ansett som offentlig anklaget for å ha begått det straffbare forholdet som tiltalen gjelder. Du har likevel krav på å bli ansett uskyldig til det motsatte er bevist.
​
Les mer om det å være tiltalt her.
Dersom det tas ut en tiltale (også kalt tiltalebeslutning) vil saken sendes til tingretten. Det vil da bli en rettssak, ofte kalt for en hovedforhandling. I de aller fleste tilfeller har du krav på en forsvarer når det er tatt ut en tiltale, og vi anbefaler deg å ta kontakt med en forsvarer så fort som mulig.
Les mer om gangen i en rettssak her.
2. Begjæring om tilståelsessak
I mange tilfeller vil den mistenkte/siktede innrømme å ha begått lovbruddet i politiavhøret. Når avhøret avsluttes, spør etterforskeren om du erkjenner deg skyldig til straff for lovbruddet. Dersom du svarer ja på dette spørsmålet, og gir det som kalles for en «uforbeholden tilståelse», kan påtalemyndigheten begjære at saken skal gå som en tilståelsessak, hvis du samtykker til dette.
En uforbeholden tilståelse krever at du innrømmer lovbruddet fullt ut. Du må både innrømme at du har gjort handlingen slik den er beskrevet i siktelsen eller i tiltalen, og at du har begått handlingen med den grad av skyld som kreves.
Det er i tre tilfeller der det kan være aktuelt med en tilståelsesdom:
-
For lovbrudd med en strafferamme på inntil 10 år, der du har gitt en uforbeholden tilståelse,
-
For ruspåvirket kjøring der du har erklært deg skyldig etter siktelsen, og
-
For kjøring uten førerkort der du har erklært deg skyldig etter siktelsen
Dersom vilkårene er oppfylt, kan påtalemyndigheten sende en begjæring til retten med forslag til straff. Hvis retten mener at vilkårene for å avsi en tilståelsesdom er oppfylt, vil du kalles inn til et rettsmøte.
For deg som er siktet er det to fordeler ved dette: For det første får du vanligvis avgjort saken tidligere enn ved en vanlig rettssak, og du blir dermed raskere ferdig med saken. For det andre skal du få en tilståelsesrabatt – en strafferabatt for at du har tilstått. Dette gjøres normalt ved en reduksjon i fengselsstraffen,
I en tilståelsessak er det kun en dommer som vurderer saken, og i tillegg vil det være ett rettsvitne til stede. Noen ganger møter politiet, men det er ingen fast praksis for dette. I tillegg møter du som er siktet. I mange tilfeller kan møtet gå over videolink.
Hvis det er foreslått en straff på mer enn 6 måneder, har du krav på en forsvarer som dekkes av det offentlige. Er straffen lavere, kan du ha med en forsvarer dersom du selv betaler for det.
Lurer du på om du har krav på en forsvarer? Se her!
​
I en tilståelsessak får du mulighet til å forklare deg om saken. For at det kan avsies en tilståelsesdom må du avgi en uforbeholden tilståelse for dommeren, på samme måte som du gjorde i avhøret. Tilståelsen må gjelde både det som faktisk har skjedd og at du anser deg som skyldig. Du kan også kommentere forslaget om straff fra påtalemyndigheten. Hvis det er en fornærmet i saken, kan det være aktuelt at den fornærmet fremsetter et krav om erstatning eller oppreisning i forbindelse med tilståelsessaken, men dette må varsles om av den fornærmede eller av den fornærmedes bistandsadvokat i forkant av rettsmøtet.
Det avsies normalt en dom ved slutten av rettsmøtet. På samme måte som ved en vanlig rettssak, har du mulighet til å anke over dommen hvis det er noe du er misfornøyd med.
​
3. Forelegg
Et forelegg kan gis for lovbrudd som kan straffes med bot.
​
Forelegget kan gå ut på tre ting:
-
Bot: Boten kan variere etter lovbruddet, men det skal tas hensyn til din økonomiske situasjon,
-
Inndragning: Utbytte av lovbrudd, ulovlig omsatt sprit, ulovlig oppbevarte våpen, førerkort m.m., og/eller
-
Rettighetstap: Det vanligste er besøksforbud (også kalt kontaktforbud). Det kan også dreie seg om tap av retten til å kjøre bil.
Noen ganger inneholder også forelegget krav som fornærmede/skadelidte har mot deg i saken, og krav om saksomkostninger til det offentlige.
Politiet vil spørre deg om du vedtar forelegget. Dette er spørsmålet om du godtar forelegget som en avslutning av saken, uten at saken går til retten. Du har normalt en frist fra 3 til 10 dager på å akseptere forelegget. Du kan velge å godta deler av forelegget eller forelegget i sin helhet. Mange velger å godta et forelegg for å få saken ut av verden, selv om de ikke erkjenner straffeskyld.
Hvis du vedtar forelegget, har forelegget virkning som en rettskraftig dom. Det er mulighet til å klage over forelegget senere, men det skal normalt mye til for å nå frem med en klage over et vedtatt forelegg. Det er viktig å være oppmerksom på at forelegget føres inn i politiets reaksjonsregister (tidligere bøteregisteret). Et forelegg vil med andre ord komme på den ordinære politiattesten din. Det er derfor viktig at du tenker deg godt om før forelegget vedtas. Hvis du mener du er uskyldig, bør du ikke godta forelegget, men heller forhøre deg med en advokat.
Hvis du ikke godtar forelegget, sendes saken normalt til tingretten, og spørsmålet vil bli prøvd i en rettssak. Forelegget vil da fungere som tiltalebeslutning i saken. I disse tilfellene vil du som regel ikke ha krav på forsvarer som dekkes av det offentlige, men dette kan søkes om ved hjelp av din forsvarer. Hvis du blir dømt i tråd med forelegget, risikerer du å måtte betale en liten sum med saksomkostninger til det offentlige.
Et forelegg er ikke det samme som et forenklet forelegg. Et forenklet forelegg er for eksempel en fartsbot. I motsetning til forelegg kommer ikke forenklede forelegg på politiattesten.
​
​
4. Påtaleunnlatelse
En påtaleunnlatelse er en straffereaksjon som på mange måter kan ses på som en advarsel fra politiet. I disse tilfellene mener politiet at du er skyldig i et lovbrudd, og at de har det de trenger for å bevise dette. Påtalemyndigheten unnlater likevel å ta ut en tiltale eller gi deg et forelegg.
​
Får du en påtaleunnlatelse, vil saken avsluttes hos politiet. Det blir ingen rettssak, du kommer ikke i fengsel og du må heller ikke betale noen bot.
​
Det er påtalemyndigheten som bestemmer om du kan få en påtaleunnlatelse. Det kreves spesielle grunner, og mange forhold kan spille inn ved vurderingen. Dette kan blant annet være:
-
Din alder
-
Personlige og sosiale forhold
-
Lovbruddets grovhet/alvorlighetsgrad
-
Hvis lovbruddet er mindre alvorlig og er ett av flere lovbrudd i en siktelse/tiltale med mange poster - såkalt "prosessøkonomisk påtaleunnlatelse"
En påtaleunnlatelse vil ofte kunne gis til unge som for eksempel er tatt for mindre narkotikalovbrudd.
​
En påtaleunnlatelse kan gis med og uten betingelser. Gis det med betingelser (en såkalt "betinget påtaleavgjørelse"), innebærer dette at det er visse vilkår/krav fra politiet som du må følge over en viss periode. Det vanlige er at man må holde seg unna lovbrudd i en prøveperiode på 2 år. Andre vilkår kan være:
-
Ikke drikke alkohol / ikke ruse seg
-
Meldeplikt til politiet
-
Ta rusprøver
Hvis man ikke overholder betingelsene i prøveperioden, kan påtalemyndigheten innen tre måneder etter endt prøvetid kreve at saken skal gå til retten, hvor dommere bestemmer hva som skal skje videre.
​
En påtaleunnlatelse vil komme på straffeattesten din, som betyr at den vil kunne få betydning hvis du begår ny kriminalitet senere. En påtaleunnlatelse vil også komme på den uttømmende politiattesten din, men denne trenger du kun i spesielle tilfeller (for eksempel dersom du vil bli politi). En påtaleunnlatelse vil derimot ikke komme på den ordinære politiattesten din.
​
Hvis du har fått en påtaleunnlatelse og mener du er uskyldig, kan du kreve at saken skal avgjøres i retten. Normalt har du ikke krav på en forsvarer dekket av det offentlige i disse tilfellene, men du kan engasjere en forsvarer for egen regning.
​
​
5. Henleggelse
Dersom saken henlegges, avsluttes etterforskningen uten at det vil få videre konsekvenser for den som har vært mistenkt eller siktet i saken.
Er saken henlagt innebærer dette at:
-
Du vil ikke idømmes straff eller få et forelegg for det anmeldte forholdet
-
Du har krav på å bli ansett som uskyldig
-
En henlagt sak vil ikke komme på din politiattest
-
Du har krav på å få utlevert eventuelle beslag
-
Du kan ha krav på erstatning og oppreisning som følge av uberettiget straffeforfølgning
Det er flere grunner som kan føre til henleggelse:
-
Mangel på bevis, ofte kalt henleggelse «på bevisets stilling»
-
Prosessuelle grunner. Dette kan for eksempel være tilfellet der bevis er innhentet eller fremskaffet på en ulovlig måte, slik at det ikke kan benyttes i retten. En annen grunn kan være at lovbruddet er så gammelt at det ikke kan forfølges rettslig. Man sier gjerne at forholdet er foreldet. Når foreldelse inntrer varierer fra 2 til 25 år, avhengig av forholdets karakter og alvorlighetsgrad.
-
Det anmeldte forholdet er ikke straffbart. Dette er tilfellet dersom handlingen ikke faller inn under en konkret straffebestemmelse.
-
Politiet anser det ikke som rimelig å undersøke om det foreligger et lovbrudd – for eksempel der det straffbare forholdet er begått utenfor Norge.
-
Mangel på kapasitet hos politiet – ressurshensyn.
-
Gjerningspersonen er ukjent
Selv om det er bestemt at saken er henlagt, kan den fornærmede i saken påklage henleggelsen innen tre måneder fra saken ble henlagt. Påtalemyndigheten kan etter eget tiltak omgjøre henleggelsen. Dersom henleggelsen ikke omgjøres, sendes saken videre til overordnede organet (for eksempel statsadvokaten), som også kan omgjøre henleggelsen innen tre måneder etter at saken ble henlagt. Det overordnede organet kan også etter eget initiativ beslutte å omgjøre henleggelsen innen tre måneder.
I andre tilfeller må det foreligge nye bevis for å gjenoppta etterforskningen. Dette er likevel ikke tilfellet dersom gjerningspersonen kun har status som mistenkt. I disse tilfellene har påtalemyndigheten fri adgang til å gjenoppta henleggelsen. Det samme gjelder dersom etterforskningen er henlagt der gjerningspersonen er ukjent.
​