DNA og fingeravtrykk 

av advokat Rikke de Vibe, 15. oktober 2021
 

Innhenting av DNA er et tvangsmiddel. Hvis det besluttes at det skal gjennomføres en DNA-undersøkelse av deg, vil du dermed få status som siktet. Dette gjelder ikke for fingeravtrykk, som har andre regler. 

 

På denne siden kan du lese mer om hvordan DNA brukes i etterforskningen og som bevis, og hvordan DNA registreres og oppbevares hos politiet. 

​

1. Hva er DNA og hva brukes DNA til?

2. Hvordan brukes DNA funnet på åstedet?

3. Kan DNA avgjøre spørsmålet om du er skyldig?

4. Hvordan lagres informasjonen om DNA?

5. Fingeravtrykk og fotografier

6. DNA-metoder som foreløpig ikke er tatt i bruk i Norge

​

1.Hva er DNA og hva brukes DNA til?
Undersøkelser av DNA kan brukes til å identifisere personer eller til å fastslå slektskap mellom to personer. DNA-et innhentes som regel ved en spyttprøve fra munnhulen.

​

En DNA-analyse kan koble en person til et åsted, en gjenstand eller et offer. Analysen kan begrunne mistanken og bidra til domfellelse. En DNA-analyse kan samtidig utelukke personer fra mistanke, og dermed være viktig bevis for eksempel i saker som begjæres gjenåpnet. DNA-prøver og DNA-analyser kan også benyttes i saker som ennå ikke har blitt oppklart (såkalte "cold cases").
 

2. Hvordan brukes DNA funnet på åstedet?

Dersom politiet finner biologiske spor, for eksempel blod, hår, sædrester eller lignende på et åsted, en gjenstand eller et offer, sendes prøvene til et laboratorium. Kun ut fra veldig små mengder biologisk materiale kan rettsmedisinere utarbeide en DNA-profil. 

​

DNA fra åstedet er først nyttig når man har to profiler som kan sammenlignes, eller dersom man har en eller flere mistenkte i saken.

​

Det er ingen mistenkte i saken:

Er det ingen mistenkte i saken, vil politiet først undersøke DNA-et fra åstedet opp mot politiets DNA-register.

 

Dersom DNA-registeret ikke gir noen treff, kan politiet gjennomføre en såkalt masseundersøkelse av en større, nærmere definert gruppe mennesker som kan antas å ha en tilknytning til saken. Slike undersøkelser er frivillig.

 

Selv om masseundersøkelser er frivillig, har ordningen blitt kritisert. For det første er det et prinsipp om at politiet ikke kan iverksette etterforskning av enkeltpersoner dersom det ikke er mistanke om at vedkommende har begått en straffbar handling. For det andre kan det fremstå som mistenkelig om man velger å ikke delta ved undersøkelsen, slik at undersøkelsen likevel ikke fremstår som frivillig.

​

Det er en eller flere mistenkte i saken:

I mange tilfeller vil det være en eller flere mistenkte i saken. For at politiet kan kreve DNA fra en mistenkt, kreves det at du med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som kan medføre fengselsstraff. Politiet kan også ta en DNA-prøve av deg hvis du har gitt et skriftlig samtykke til dette. Dersom du ikke samtykker, kan DNA-prøve foretas ved tvang. I disse tilfellene må politiet innhente en beslutning om DNA-prøve fra retten, eller i visse tilfeller fra påtalemyndigheten.

​

Dersom det er besluttet beslag eller kroppsundersøkelse, kan politiet også benytte DNA funnet på beslaget eller fra kroppsundersøkelsen.

​

Les mer om beslag her.

Les mer om kroppsvisitering og kroppsundersøkelse her.

​

Resultatet fra analysen er en DNA-profil, som vil sammenlignes med DNA-profilen fra åstedet.

​

3. Kan DNA avgjøre spørsmålet om du er skyldig?

Alene kan ikke resultatene fra en DNA-analyse avgjøre spørsmålet om du er skyldig (skyldspørsmålet). For det første kan ikke politiet vite sikkert om det biologiske sporet havnet på åstedet under den straffbare handlingen. Analysen kan heller ikke fortelle når eller hvordan et biologisk spor havnet på et bestemt sted. DNA-et kan smitte over på åsted og offer, uten at personen har hatt noen tilknytning til den straffbare handlingen. Det kan i visse tilfeller også være plantet, som det for eksempel tydet på at det var i dokumentarserien "Making a murderer".

 

DNA-analysen må derfor alltid tolkes i lys av andre bevis i saken.

​

4. Hvor lagres informasjonen om DNA hos politiet?

Politiet lagrer informasjon om DNA i ulike DNA-registre:
 

1. Identitetsregister
   DNA-profiler av personer som er dømt til fengsel, forvaring eller samfunnsstraff, og av personer som er idømt bot for grovt tyveri eller grovt ran.
   
   Profilene skal slettes senest etter fem år, etter den registrertes død eller hvis vedkommende blir frifunnet i en gjenopptakelsessak.
    

2. Etterforskningsregister
   DNA-profiler fra personer som er mistenkt for en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff.
   
   Opplysningene skal bare lagres midlertidig, og overføres til identitetsregisteret ved domfellelse, eller slettes ved frifinnelse eller hvis saken blir henlagt.
    

3. Sporregister
   DNA-profiler fra biologiske spor funnet på offer eller åsted, samt opplysning om profilens tilknytning til en uoppklart straffesak.
   
   DNA-profilen kan oppbevares til saken er henlagt.

​

Les mer om oppbevaring av DNA i politiregisterloven § 16 (link til Lovdata).

​

5. Fingeravtrykk og fotografier

Fingeravtrykk er ikke det samme som biologisk materiale som innhentes ved DNA-prøve. Politiet kan ta fingeravtrykk av deg dersom du er mistenkt for en handling som kan medføre fengselsstraff, og det anses som nødvendig for å oppklare saken. Det samme gjelder adgangen til å ta fotografi. Det trenger dermed ikke å være skjellig grunn til mistanke for å hente inn et fingeravtrykk. 

 

Til forskjell fra DNA-prøve er det ikke nødvendig med rettens kjennelse eller påtalemyndighetens beslutning, med mindre gjennomføringen av dette må skje med makt.

 

Fingeravtrykk og fotografi registreres i fotoregisteret og fingeravtrykkregisteret. I likhet med DNA-registeret består disse registrene av et identitets-, etterforsknings og sporregister. og det er de samme bestemmelsene som gjelder for lagring av disse opplysningene. 

​

6. DNA-metoder som foreløpig ikke er tatt i bruk i Norge

Det er tre ulike metoder for innhenting av DNA som p.t. ikke er tatt i bruk i Norge: 

1. Innhenting av DNA fra søk i databasen til private slektforskningsselskap (av typen My Heritage eller lignende)
   
   Det var slik politiet klarte å ta "The Golden State Killer" Joseph James DeAngelo i 2018 for massedrap og voldtekter på 80- og 90-tallet, og slik de kunne identifisere gjerningspersonen i dobbeltdrapet i Linkôping i Sverige fra 2004.
    

2. Søk etter slektninger i politiets register:
   I Norge får politiet kun treff i registeret hvis DNA-et er en fullstendig match, med andre ord når det er den samme gjerningspersonen. I flere andre land, blant annet i Sverige, får politiet også treff på delvis match, som kan indikere at gjerningspersonene er i slekt med en tidligere straffedømt.
    

3. Fantomtegning basert på gener:
   DNA-spor kan brukes til å finne ut hva slags hudfarge, hårfarge og øyenfarge gjerningspersonen har. Slike metoder for identifisering ligger nok noe inn i fremtiden.

​

Har du spørsmål om DNA? Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet de Vibe!

​