top of page

Straff i samfunnet 

Straff i samfunnet er et alternativ til fengselsstraff. Dette kan for eksempel være samfunnsstraff, betinget fengsel med fastsatte vilkår som for eksempel narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) eller program for ruspåvirket kjøring, eller bøtetjeneste. Det vil normalt stå i dommen hva slags type straff du vil få, hva som er gjennomføringstiden for straffen og hva som er den alternative fengselsstraffen hvis du bryter med de regler og vilkår som gjelder for gjennomføringen av straffen. 

Det er vanligvis opp til kriminalomsorgen å avgjøre på hvilken måte straffen skal gjennomføres. 

 

På denne siden kan du lese mer om de ulike formene for straff i samfunnet og hvordan straffen gjennomføres. For deg under 18 år gjelder det spesielle regler for straff og soning. 

Samfunnsstraff
Betinget fengsel 

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)​​

Program mot ruspåvirket kjøring

Bøtetjeneste

Nyttige linker

SAMFUNNSSTRAFF

Hva er samfunnsstraff?
Samfunnsstraff er et alternativ til fengselsstraff som kan idømmes i visse tilfeller, som nærmere beskrevet nedenfor. Samfunnsstraffen skal brukes til samfunnsnyttig arbeid. Dette kan for eksempel være arbeid for frivillige organisasjoner, kirker, kantiner/kafeteriaer, skoler, barnehager og lignende. Samfunnsstraffen kan også bestå av individuelle samtaler eller behandling, megling i konfliktråd med mer. Kriminalomsorgen kan i tillegg bestemme at du skal ha et forbud mot rus under gjennomføringstiden.

Det bestemmes i dommen hvor mange timer samfunnsstraff du vil få, og hvor lang gjennomføringstiden skal være. 

Når kan man få samfunnsstraff?

Samfunnsstraff kan være aktuelt i de tilfellene der du ikke ville ha blitt dømt til en strengere (ubetinget) fengselsstraff enn fengsel i 1 år. Det gjøres i tillegg en vurdering av om det vil være forsvarlig å idømme deg samfunnsstraff. Dette vil blant annet avhenge av hva slags lovbrudd du har begått og andre personlige forhold. Det kan være aktuelt å dømme deg til samfunnsstraff også i andre tilfeller, hvis sterke grunner taler for dette. Det kan for eksempel være hensynet til barna eller andre du har omsorg for, en helt spesiell arbeidssituasjon eller lignende. I tillegg må du samtykke til samfunnsstraffen. 

Hvor lang vil samfunnsstraffen være?

Det vil stå i dommen hvor mange timer samfunnsstraff du vil få.

Beregning av samfunnsstraff er fastsettes i hvert enkelt tilfelle individuelt, og varierer fra 30 timer til 420 timer blant annet avhengig av hva slags lovbrudd du er dømt for. Det skal også fastsettes en alternativ fengselsstraff, som skal tilsvare den fengselsstraffen du ville ha fått hvis du ikke fikk samfunnsstraff. Det skal også fastsettes en gjennomføringstid, som normalt er like lang som den alternative fengselsstraffen.

I dommen kan også bestemmes at deler av straffen skal sones i fengsel (inntil 60 dager), og/eller at du også skal få en bot eller rettighetstap som følge av lovbruddet. 

Hvilke krav stilles til meg under gjennomføringen av samfunnsstraffen? 

I perioden du skal utføre samfunnsstraffen kan kriminalomsorgen bestemme at du må overholde visse regler knyttet til bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling. Kriminalomsorgen kan også bestemme at du ikke kan ha kontakt med bestemte personer.

Det stilles i tillegg noen krav til deg som gjennomfører samfunnsstraff:

  • Du må møte til fastsatt tid og sted

  • Du må ikke være påvirket av alkohol eller andre rusmidler

  • Du må gi nødvendige opplysninger for gjennomføring av straffen til friomsorgen

  • Du må overholde vilkår som retten har satt i dommen

  • Du må oppholde deg i Norge

  • Du må ikke begå nye lovbrudd

 

I tillegg må du ikke true sikkerheten ti noen som deltar under gjennomføringen av samfunnsstraffen eller påvirke miljøet på en negativ måte.

 

Hva skjer hvis jeg bryter med noen av reglene/vilkårene for samfunnsstraffen?

Hvis du bryter med reglene som gjelder under gjennomføringen av samfunnsstraffen, kan du risikere at kriminalomsorgen stiller strengere krav til deg. 

Hvis du ikke møter til avtalt tid og sted, kan du også risikere å bli pågrepet av politiet. 

Hvis du gjentatte ganger bryter med vilkårene, kan det bestemmes at du må sone resten av straffen i fengsel. Det samme gjelder hvis du begår et nytt lovbrudd i gjennomføringstiden. Retten kan bestemme om det skal avsies en felles dom, eller om det skal avsies en særskilt dom for det nye lovbruddet. Ved omgjøring av resten av samfunnsstraffen til fengselsstraff, skal det tas hensyn til hvor stor del av samfunnsstraffen som er utført. 

 

BETINGET FENGSEL

Hva er betinget fengsel?

Selv om betinget fengsel kan høres ut som en vanlig fengselsstraff, er ikke dette tilfellet. I motsetning til ubetinget fengsel, der straffen må gjennomføres i fengsel, må du ikke i fengsel hvis du dømmes til betinget fengsel. Betinget fengsel er dermed en mildere reaksjon enn ubetinget fengsel. 

Når kan jeg få betinget fengsel?

Det vurderes i hver enkelt sak om det skal gis ubetinget eller betinget fengsel. I vurderingen spiller lovbruddets karakter og grovhet inn. Ved grove lovbrudd gis det normalt ikke betinget fengsel. Også andre ting kan komme inn ved vurderingen, for eksempel den siktedes alder, psykiske helse, arbeidssituasjon og rulleblad/vandel. Det kan også få betydning hvor lang tid det har gått fra lovbruddet skjedde og frem til dommen ble avsagt. Som regel vil man ikke få betinget fengsel hvis det er snakk om å dømme straff i mer enn 1 år. 

Hvilke regler gjelder hvis jeg er dømt til betinget fengsel? 

I hvert enkelt tilfelle vil det fastsettes regler som du må forholde deg til hvis du blir dømt til betinget fengsel. 

Normalt vil man få en prøvetid på 2 år, der man må holde seg unna nye lovbrudd. Det kan fastsettes en kortere (eller lengre) prøvetid enn dette, men prøvetiden kan maksimalt være i 5 år. Prøvetiden begynner å løpe når dommen er avsagt og rettskraftig. 

Andre vanlige regler/vilkår for betinget fengsel kan være:

  • Betaling av erstatning og oppreisning til den fornærmede eller en annen skadelidt.

  • Meldeplikt for politiet: Du kan pålegges å melde deg for politiet til bestemte tider. Det er normalt 1 års tid for meldeplikten.

  • Følge bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid eller opplæring

  • Unngå kontakt med bestemte personer

  • Oppfylle økonomiske forpliktelser, for eksempel ved å betale pliktige underholdsbidrag

  • Unngå å bruke alkohol eller andre rusmidler

  • Avgi urinprøver og andre rusprøver

  • Gjennomføre narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) - se mer nedenfor 

  • Gjennomføre program mot ruspåvirket kjøring hvis du er dømt for promillekjøring - se mer nedenfor

  • Gjennomgå psykiatrisk behandling, om nødvendig i institusjon

  • Ta opphold i hjem eller institusjon for inntil 1 år

  • Møte i konfliktrådet og følge avtaler som inngås i meklingsmøte eller gjennomføre oppfølgning i konfliktråd med varighet på inntil 1 år

Hva skjer hvis jeg bryter med noen av reglene i prøveperioden? ​

Hvis du bryter med noen av reglene i prøvetiden, kan det bestemmes at vilkårene skal oppheves eller endres, og det kan settes nye (og strengere) vilkår. I tillegg kan prøveperioden forlenges. I så fall skal du få mulighet til å uttale deg om dette. Prøveperioden kan uansett ikke settes til mer enn 5 år totalt. 

Hvis du alvorlig eller gjentatte ganger bryter med reglene, kan det bestemmes at straffen helt eller delvis skal sones i fengsel. Saken vil da komme opp for retten, som skal ta stilling til dette. retten. Retten kan bestemme at det skal gis en samlet straff både for bruddet på reglene i prøvetiden og for eventuelle nye lovbrudd, eller om det skal avsies en egen dom for de nye lovbruddene.

 

NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL (ND)

Hva er narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)? 

Hvis du blir dømt til betinget fengsel, kan det i retten bestemmes at du skal gjennomføre et såkalt narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). ND skal forebygge ny kriminalitet, fokusere på å fremme rehabilitering og bidra til å styrke og samordne tilbud fra andre offentlige instanser. 

Hvem kan få narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)?
Programmets målgruppe er siktede/domfelte som er avhengige av narkotika. Programmet kan gis til deg som har begått narkotikalovbrudd, var påvirket av rus da du begikk lovbruddet eller hvis du begikk lovbruddet for å finansiere eget rusbruk. 

Hvis det er snakk om voldslovbrudd, vil du som regel ikke kunne dømmes til ND, med mindre det er snakk om et lovbrudd av mindre alvorlig karakter. Du kan ikke dømmes til ND hvis du har begått et seksuallovbrudd.

Hva skal til for å få narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)?

For å kunne dømmes til ND er det i tillegg til ovennevnte visse krav som må være oppfylt:

Personundersøkelse:

Det må være gjennomført en personundersøkelse av deg i forkant av rettssaken. Du (ved hjelp av din forsvarer) må fremsette en slik begjæring til påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten skal deretter varsle kriminalomsorgen, som har ansvaret for å gjennomføre personundersøkelsen. En personundersøkelse vil blant annet vurdere om du er egnet til å gjennomføre narkotikaprogrammet, og kartlegge litt rundt din motivasjon for dette, og din livssituasjon, psykiske helse, arbeidssituasjon og lignende. Det skrives en rapport fra personundersøkelsen som legges inn i politiets saksdokumenter. 

 

Under personundersøkelsen må du samtykke til:

  • Å gjennomføre narkotikaprogram med domstolskontroll 

  • Å frita kriminalomsorgen fra taushetsplikten

  • Å gi kriminalomsorgen rett til å få utlevert opplysninger om deg som ellers ville ha vært underlagt taushetsplikt.

Kriminalomsorgen skal gi deg god informasjon om hva samtykket medfører, og om hva programmet innebærer, hvordan programmet gjennomføres og hvilke konsekvenser det har hvis du bryter med de vilkårene som gjelder for programmet.

Du kan trekke tilbake samtykke når som helst, også etter du har fått en dom. I så fall vil det fastsettes en alternativ straff i retten.

Hvordan gjennomføres narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)?

Hvis du anses som egnet for narkotikaprogram med domstolskontroll og har samtykket til dette, skal kriminalomsorgen utarbeide et forslag til hvordan programmet skal gjennomføres før saken kommer for retten. 

Det er kriminalomsorgen som tilrettelegger for programmet, og som gjennomfører dette i samarbeid med andre offentlige instanser.

 

Det er fire gjennomføringsfaser i programmet, som tilpasses hvert enkelt tilfelle og individ:

  1. Iverksettingsfasen (personundersøkelsen)

  2. Stabiliseringsfasen

  3. Ansvarsfasen

  4. Viderføringsfasen

 

I samarbeid med kriminalomsorgen skal dere utarbeide en individuell gjennomføringsplan tilpasset deg og dine forutsetninger. Det er også obligatoriske tiltak, blant annet jevnlig ruskontroll, som gjelder for alle som er dømt til ND. Programmet kan også omfatte tilpasset behandling i tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige (TSB) eller i helse- og omsorgstjenesten. Det kan også inneholde oppfølgning av utdanning, bosituasjonen din, fritidsaktiviteter og andre tiltak som er viktige for rehabilitering og integrering i samfunnet.

 

Hvilke krav stilles det til meg under narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)?

Gjennomføringen av ND stiller visse krav til deg. Du må blant annet: 

  • Møte til fastsatt tid og sted til alle avtaler

  • Følge opp fastsatte tiltak

  • Møte uten påvirkning av alkohol eller andre rusmidler

  • Gi opplysninger om bosted og andre personlige forhold av betydning for programmet

  • Ikke begå nye lovbrudd i prøvetiden

  • Vise evne og vilje til å forandre rusadferd og gjøre en innsats for dette .

 

Samtidig kreves det at du ikke truer sikkerheten til noen som deltar i programmet, eller påvirker miljøet på en negativ måte.

Hva skjer hvis jeg bryter med reglene/vilkårene for programmet?

Hvis du bryter med vilkårene for ND, kan du enten få en muntlig eller skriftlig advarsel fra kriminalomsorgen om mulige konsekvenser av gjentatte brudd. Du kan også risikere at kriminalomsorgen beslutter nye tiltak, eller at de eksisterende tiltakene blir strengere. Ved alvorlige brudd vil dette behandles i retten.

 

Vil du vite mer om narkotikaprogram med domstolskontroll? Se kriminalomsorgens side her! (link)

 

PROGRAM MOT RUSPÅVIRKET KJØRING (TIDLIGERE PROMILLEPROGRAM)

Hva er program mot ruspåvirket kjøring? 

Hvis du er dømt til betinget fengsel, kan det bestemmes at du skal gjennomføre et såkalt program mot ruspåvirket kjøring. Dette var tidligere kalt promilleprogram.

 

Programmet skal motvirke nye tilfeller av ruspåvirket kjøring, skape et tryggere trafikkmiljø og redusere antall trafikkulykker.

Hvem kan få program mot ruspåvirket kjøring?

Program mot ruspåvirket kjøring er rettet mot deg som er dømt for ruspåvirket kjøring (promillekjøring) en eller flere ganger. 

Hva skal til for å få program mot ruspåvirket kjøring?

For å kunne gjennomføre et slikt program må det i forkant av rettssaken ha vært gjennomført en personundersøkelse av deg. Du (eventuelt ved hjelp av din forsvarer) må selv fremsette en begjæring til påtalemyndigheten om at det gjennomføres en personundersøkelse. Påtalemyndigheten varsler deretter kriminalomsorgen, som skal gjennomføre undersøkelsen. 

Under personundersøkelsen skal det blant annet vurderes om du er egnet for å gjennomføre programmet. I den forbindelse vil det også legges vekt på din alder, livssituasjon, psykiske helse, arbeidssituasjon med mer. Det skal skrives en rapport fra personundersøkelsen. 

Under personundersøkelsen må du samtykke til å gjennomføre program for ruspåvirket kjøring. Du må bekrefte samtykket når saken kommer til retten.

Hvordan gjennomføres program mot ruspåvirket kjøring? 

Programmet skal tilpasses individuelt ut ifra dine forutsetninger og behov. Det skal inneholde individuelle samtaler, minimum hver 14 dag. Kriminalomsorgen samarbeider også med andre offentlige instanser, blant annet NAV, helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten, og vurderer om du har krav på tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Som regel har programmet en varighet på 10 måneder.

Hvilke krav stilles det til meg under gjennomføringen av programmet?

Program mot ruspåvirket kjøring stiller visse krav til deg:

  • Du må møte til fastsatt tid og sted til alle avtaler

  • Du må ikke være påvirket av rusmidler, med mindre det er legemidler på resept som er gitt som tiltak i behandlingsopplegget

  • Du må gi opplysninger om bosted og andre forhold av betydning for gjennomføringen av programmet.

 

Det kreves også at du ikke oppfører deg på en måte som truer sikkerheten til personer som deltar under gjennomføringen av programmet, eller påvirker miljøet på en negativ måte.

Du kan pålegges å avgi urinprøver eller andre rusprøver, eller andre undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler. Hvis du har fått et forbud mot å bruke rusmidler, kan du i tillegg få uanmeldte besøk i hjemmet.

 

Hva skjer hvis jeg bryter med reglene/vilkårene for programmet?

Hvis du bryter med vilkårene for programmet, vil kriminalomsorgen kunne stanse gjennomføringen av programmet. Hvis du ved flere anledninger bryter med vilkårene, eller bruddet er alvorlig, kan saken bringes inn for retten, og du kan idømmes en alternativ straff.

 

Hvis du begår et nytt lovbrudd i prøvetiden, og saken kommer inn for retten, kan retten bestemme om det skal gis en samlet dom for bruddet på vilkårene og det nye lovbruddet, eller en egen dom for den nye handlingen.

Vil du vite mer om program mot ruspåvirket kjøring? Les mer på kriminalomsorgens nettisder her! (link)

Bøtetjeneste:

Hvis du har fått en eller flere bøter, men ikke klarer å betale bøtene, kan du i stedet gjøre samfunnsnyttig tjeneste. Dette kalles for bøtetjeneste. Bøtetjenesten kan variere fra 2 til 240 timer, med en gjennomføringstid fra minstetid på 20 dager til 8 måneder per forelegg. En dag fengselsstraff tilsvarer omtrent to timer bøtetjeneste. Det vil si at hver dag du skulle ha sonet, må du i stedet gjøre tjeneste.

 

Du må selv søke å få bøtetjeneste. For å få bøtetjeneste, må statens innkrevingssentral ha forsøkt å drive inn pengene over en lengre periode, og må ha sendt saken til politiet. Politiet sender deretter saken til kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen sender ut informasjon og søknadsskjema hvis det er aktuelt. Søknaden skal sendes inn til Kriminalomsorgens sentrale bøteadministrasjon (KSB). Hvis du oppfyller kriteriene for bøtetjeneste, vil du kontaktes av det lokale friomsorgskontoret. Det er friomsorgskontoret som følger opp bøtetjenesten og bøtetjenestens innhold, og som kontrollerer gjennomføringen av denne.

 

På kriminalomsorgens sider kan du lese mer om bøtetjeneste og finne relevant kontaktinformasjon (link)

 

Nyttige lenker: 

Kriminalomsorgens nettsider: www.kriminalomsorgen.no

For pårørende:

Kriminalomsorgens informasjonstelefon for pårørende: +47 404 38 888

(les mer om informasjonstelefonen for pårørende her: https://www.kriminalomsorgen.no/informasjonstelefon-for-paaroerende.538066.no.html)

For fangers pårørende (FFP): https://ffp.no/

For fangers pårørende Ung: https://ffp.no/ung/

I forbindelse med tilbakeføring til samfunnet:

Wayback: https://www.wayback.no/

Stiftelsen CRUX: https://stiftelsencrux.no

Stiftelsen Retrettenhttps://www.retretten.no/

Tilbakeføring.no: www.tilbakeføring.no

Røde Kors Nettverk etter soning: https://www.rodekors.no/lokalforeninger/oslo/aktiviteter/under-og-etter-fengselsopphold/nettverk-etter-soning-i-oslo/

Fengselsfugl.no: https://fengselsfugl.no/

Veiviseren.no: https://www.veiviseren.no/stotte-i-arbeidsprosess/overgang-til-bolig-i-kommune/fra-fengsel-og-friomsorg

Anker 1
Anker 7
Anker 8
Anker 9
Anker 10
Anker 11
Anker 2
Anker 12
Anker 13
Anker 14
Anker 15
Anker 3
Anker 16
Anker 17
Anker 18
Anker 19
Anker 20
Anker 21
Anker 22
Anker 4
Anker 23
Anker 24
Anker 25
Anker 26
Anker 27
Anker 5
Anker 6
bottom of page