DNA og fingeravtrykk i straffesaker – Dine rettigheter

Innhenting av DNA er et tvangsmiddel som gir deg status som siktet i en straffesak. Fingeravtrykk har imidlertid andre regler og kan innhentes uten at du blir siktet.

På denne siden kan du lese mer om:

  1. Hva er DNA og hva brukes det til?

  2. Hvordan brukes DNA funnet på åstedet?

  3. Kan DNA avgjøre spørsmålet om du er skyldig?

  4. Hvordan lagres DNA-informasjon hos politiet?

  5. Fingeravtrykk og fotografier

  6. DNA-metoder som ikke er tatt i bruk i Norge

  • DNA-analyser brukes til:
    Identifikasjon av personer.
    Fastslå slektskap.
    Kobling av en person til et åsted eller offer.
    Begrunnelse for mistanke og domfellelse.
    Utelukkelse av uskyldige personer fra mistanke.

    DNA samles vanligvis inn via spyttprøver fra munnhulen eller biologiske spor (blod, hår, sædrester osv.).

  • Dersom politiet finner biologiske spor på et åsted, sendes dette til et laboratorium for analyse. DNA-bevis kan brukes i:

    • Saker uten mistenkte: Politiet sjekker DNA-registeret og kan gjennomføre frivillige masseundersøkelser.

    • Saker med mistenkte: Politiet kan kreve DNA-prøver fra en mistenkt hvis det er skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling med fengselsstraff.

    Les mer om beslag her.

  • DNA-bevis alene kan ikke bevise skyld fordi:

    • DNA kan smitte over på åstedet uten at personen har vært der under handlingen.

    • DNA kan plasseres strategisk (f.eks. planting av bevis).

    • DNA kan ikke fastslå tidspunkt eller hvordan spor havnet der.

    DNA må alltid vurderes sammen med andre bevis.

  • DNA-profiler lagres i tre ulike registre:

    Identitetsregister

    DNA fra personer dømt til fengsel, forvaring eller samfunnsstraff.
    Slettes etter 5 år, ved død eller frifinnelse.

    Etterforskningsregister

    DNA fra personer mistenkt for en alvorlig forbrytelse.
    Slettes ved frifinnelse eller henleggelse.

    Sporregister

    DNA-profiler fra åsteder og uoppklarte saker.
    Kan oppbevares inntil saken henlegges.

    Les mer om oppbevaring av DNA i politiregisterloven § 16 (Lovdata).

    • Fingeravtrykk kan tas av alle mistenkte for straffbare handlinger med fengselsstraff.

    • Ingen krav om skjellig grunn til mistanke for innhenting av fingeravtrykk.

    • Fotografier og fingeravtrykk lagres i politiets registre og følger samme slettingsregler som DNA.

    • Politiet trenger ikke rettens kjennelse for å ta fingeravtrykk eller bilder – med mindre det må gjøres med makt.

    Les mer om beslag og kroppsundersøkelser her.

  • Det finnes tre DNA-metoder som foreløpig ikke er tillatt i Norge:

    Slektskapssøk i private DNA-databaser

    • Benyttes i utlandet for å finne slektninger til ukjente gjerningspersoner.

    • Brukt til å ta "The Golden State Killer" i USA og løse dobbeltdrap i Sverige.

    Søk etter slektninger i politiets DNA-register

    • I Norge får politiet kun treff på eksakte DNA-matcher.

    • I Sverige kan politiet få treff på delvise DNA-matcher som kan avsløre slektskap til tidligere dømte.

    Fantomtegning basert på DNA

    • DNA-analyser kan brukes til å forutsi hudfarge, øyenfarge og hårfarge.

    • Dette er ikke tillatt i Norge, men er under utvikling internasjonalt.

Oppsummering – Dine rettigheter ved DNA-innhenting

Du kan nekte DNA-prøve hvis det ikke er skjellig grunn til mistanke.
Politiet trenger samtykke eller rettens kjennelse for å innhente DNA med tvang.
Fingeravtrykk kan tas uten domstolsbeslutning i mange tilfeller.
DNA alene kan ikke bevise skyld – det må tolkes sammen med andre bevis.
DNA-lagring følger strenge regler, og profiler slettes ved frifinnelse.

Har du spørsmål om DNA? Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet de Vibe.