Advokatfirmaet de Vibe bistod en mor som var tiltalt for såkalt "oppdragervold" (straffeloven § 282), ved at hun ved blant annet flat hånd skulle ha klapset de to barna i oppdragerøyemed. Etter bekymringsmeldingen fikk barna fast bosted hos far, og hadde begrenset samvær med mor, i hovedsak under støttet tilsyn. I tingretten ble vår klient dømt til ubetinget fengselsstraff i 6 måneder. Vi anket dommen, og saken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett i januar 2023. Klienten ble da dømt til samfunnsstraff med til sammen 180 timer (dissens 2-1). Dette blant annet på grunn av tiden som var gått, men også med henvisning til hva som var til barnas beste. I denne saken var det å fortsette å utvikle gode samvær med mor, som ville blitt vanskeliggjort dersom mor skulle sone fengselsstraff.
Det fremgår følgende av den konkrete vurderingen i dommen (LB-2022-5758):
"Lagmannsrettens flertall – dommerne Baumann og Ytrehus – er etter en konkret vurdering kommet til, under en del tvil, at samfunnsstraff kan idømmes i denne saken. Det må for det første tillegges formildende vekt at saken er blitt svært gammel uten at tiltalte kan lastes for det. Når flertallet finner at det er tilstrekkelig at det reageres med samfunnsstraff, skyldes dette også tiltaltes positive utvikling i ettertid og barnas situasjon. Flertallet mener at det samlet sett er tale om en gunstig rehabiliteringsprosess hos tiltalte som omfatter bearbeidelse av egen voldsadferd ved tett oppfølging av ATV i ca. ett år og ved kontakt med barnevernet, reetablering av samvær med barna, samt at tiltalte har skikket seg vel i arbeidslivet og klart å opprettholde eget bosted. Tiltalte har fått gode tilbakemeldinger fra hjelpeapparatet om sin endringsvilje. Hun har også medvirket til et viktig reparasjonsarbeid overfor barna. I samråd med behandlende psykolog hos ATV har hun åpent erkjent å ha slått og bedt barna om unnskyldning, i et videoopptak vist til barna. I tillegg skal hun i tråd med rettsforliket i gang med et langvarig kurs om foreldrerollen. Hun har dermed i en periode på over to år søkt hjelp og aktivt tatt viktige grep for å endre sin egen adferd, til det beste for barna.
Flertallet legger også noe vekt på personundersøkelse fra Kriminalomsorgen [sted3] 22. oktober 2020, der tiltalte er funnet egnet for samfunnsstraff. Hun ble da vurdert som meget pliktoppfyllende og åpen og samarbeidsvillig. Det er ingen helsemessige utfordringer eller mistanke om rusbruk. I vurderingen heter det blant annet:
«På bakgrunn av uttalelser fra ATV og barneverntjenesten samt siktede selv vurderer personundersøker det som svært hensiktsmessig og viktig at siktede ved en eventuelt idømmelse av straff idømmes samfunnsstraff. På den måten vil hun kunne beholde jobben sin og således opprettholde sin inntekt, og hun vil kunne følge opp sine barn videre.»
Barnas ståsted er et særlig konkret tema i denne saken. I sin prosedyre for lagmannsretten la aktor ned påstand om samfunnsstraff og vektla særlig at nytt i saken er at den sakkyndige i barnefordelingssaken har uttrykt stor bekymring for reaksjonene hos barna ved en soning, som gjengitt tidligere i dommens premisser, og at sterke barnefaglige hensyn derfor gjør seg gjeldende. Aktor viste også til at vergen har formidlet at det er et ønske om at det fra barnas ståsted ilegges samfunnsstraff. Den sakkyndige har hatt samtaler med begge barna. Flertallet oppfattet den sakkyndige i hennes forklaring slik at en fengselsstraff kan føre til oppblussing av skyldfølelse hos barna, og at de har et stort behov for å kunne gå videre. Hun pekte på at barna er engstelige for at vanskelige temaer skal komme opp, og at tilliten må bygges opp igjen. Hun viste også til at barna har vært gjennom mye, blant annet har de flyttet til faren og ikke hatt kontakt med tiltalte. Hun påpekte at prosessen er skjør, noe problemene med romjulsamværet etter flertallets syn underbygger. Flertallet legger etter dette til grunn at det foreligger en ikke ubetydelig risiko for at prosessen med å normalisere barnas livssituasjon ved en soning vil mislykkes og dermed sette barnas interesser på spill.
Mishandlingen er ikke av groveste art men likevel alvorlig. Det skal være en høy terskel for å idømme samfunnsstraff. Når flertallet likevel er kommet til dette resultatet, er det etter en konkret vurdering av at sakens alder, rehabiliteringsprosessen, at det foreligger en skylderkjennelse og det særlige behovet for å sikre barnas interesser, samlet sett utgjør spesielle forhold som er så tungtveiende at det tilsier at en reaksjon i form av samfunnsstraff vil være tilstrekkelig. Samfunnsstraffen settes i tråd med aktors påstand til 180 timer med en gjennomføringstid på seks måneder, subsidiært fengsel i seks måneder."
Dommen kan leses her: https://lovdata.no/pro/#document/LBSTR/avgjorelse/lb-2022-5758?searchResultContext=1802&rowNumber=1&totalHits=15
Det var advokat Rikke de Vibe som bistod klienten i begge instanser.
Comments