Fengselsstraff betyr at du må gjennomføre ("sone") straffen i et fengsel. Det er flere måter å sone en fengselsstraff på. Det vanligste er såkalt ubetinget fengsel, som du både kan sone i et lukket fengsel, et åpent fengsel, i overgangsbolig eller i institusjon avhengig av hva slags lovbrudd du har begått og hvilken livssituasjon du er i. Du kan også dømmes til forvaring.
​
Det vil stå i dommen om du er dømt til forvaring eller ubetinget fengsel, og hvor lang straffen vil være. Det er vanligvis opp til kriminalomsorgen å avgjøre på hvilken måte straffen skal gjennomføres.
På denne siden kan du lese mer om de ulike formene for straff i fengsel og ulike gjennomføringsmetoder. ​
​
FORVARING
2. Hva skal til for å dømmes til forvaring?
3. Hvor lenge må man sitte i forvaring?
​
1. Hva er forvaring?
Forvaring er en form for fengselsstraff. På samme måte som for ubetinget fengsel må du sone straffen i fengsel.
I motsetning til en "vanlig" fengselsstraff, er forvaring tidsubestemt. En vanlig fengselsstraff vil for eksempel gå ut på at du må sone 8 år i fengsel, og at du deretter vil løslates. Det er ikke noen risiko for at fengselsstraffen blir lengre enn det som står i dommen. Får du derimot forvaring, kan du ikke være sikker på når (eller om) du vil kunne løslates - forvaring kan forlenges underveis under soningen.
Forvaring vil dermed være den strengeste straffen man kan dømmes til. Dette kan kun gis hvis det ikke anses å være nok med en vanlig tidsbegrenset fengselsstraff.
​
Er du dømt til forvaring, vil du plasseres i et fengsel som er særlig tilrettelagt for dette, som regel sammen med andre forvaringsdømte. Du kan overføres til et fengsel med høyt eller lavt sikkerhetsnivå etter at soningen er påbegynt, men dette vil være opp til kriminalomsorgen å bestemme. Du kan ikke gjennomføre straffen utenfor fengsel hvis du er dømt til forvaring. Det er for eksempel ikke aktuelt med soning i en institusjon eller i en overgangsbolig.
​
2. Hva skal til for å dømmes til forvaring?
Forvaring idømmes bare der det er begått alvorlig kriminalitet, og det er fare for at du på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd. Det skal med andre ord mye til for å dømmes til forvaring.
​
3. Hvor lenge må man sitte i forvaring?
Dersom man dømmes til forvaring, er straffen som nevnt ikke begrenset til antall dager/måneder/år som ved ordinær fengselsstraff.
​
I dommen skal det likevel fastsettes en tidsramme, som normalt ikke bør overstige 15 år. Tidsrammen kan uansett ikke være lenger enn 21 år. I tillegg vil det vanligvis fastsettes en minstetid. Minstetiden kan ikke overstige 10 år.
​
Når minstetiden har gått ut, skal det gjøres en ny vurdering av om du fortsatt skal holdes i forvaring. Forvaringen kan deretter forlenges med inntil fem år av gangen hvis det er en fare for gjentakelse av alvorlig kriminalitet. Er du dømt til forvaring, kan du dermed risikere å sitte i fengsel livet ut.
Selv om du er dømt til forvaring, kan du prøveløslates etter minstetiden har utløpt. Du må da søke om prøveløslatelse til kriminalomsorgen. Hvis kriminalomsorgen ikke samtykker til dette, skal denne søknaden behandles i tingretten som skal avgjøre spørsmålet om prøveløslatelse.
​
UBETINGET FENGSEL
​
1. Hva er ubetinget fengsel?
Ubetinget fengsel er en form for fengselsstraff. Hvis du blir dømt til ubetinget fengsel, vil dette si at du må i fengsel for å gjennomføre ("sone") straffen der. Minstestraffen er i de aller fleste tilfeller 14 dager. Den strengeste straffen man kan få i Norge er 30 år.
​
Lengden på fengselsstraffen vil stå i dommen. Fengselsstraff til og med 120 dager vil stå i antall dager. Fengselsstraff i over 4 måneder vil stå i måneder og eventuelt år.
​
Det er kriminalomsorgen som avgjør hvordan den ubetingede fengselsstraffen skal gjennomføres. Nedenfor vil vi gå igjennom de ulike alternativene som kan besluttes av kriminalomsorgen.
​
2. Soning i lukket fengsel - Høyt sikkerhetsnivå og særlig høyt sikkerhetsnivå
Hvis man er dømt til ubetinget fengsel i over 1 år, vil man normalt starte soningen i lukket fengsel. Et lukket fengsel er også kalt for fengsel med høyt sikkerhetsnivå.
​
Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå vil ha en mur og et høyt gjerde rundt området. Alle dører i institusjonen vil være låst. Soner man i et lukket fengsel må man regne med å tilbringe mye tid på cella. Cella vil også gjennomgås av fengselsbetjenter daglig. Det er strenge kontroll- og sikkerhetstiltak i høysikkerhetsfengsel.
​
I Norge er det ett fengsel som har et særlig høyt sikkerhetsnivå. Dette er Telemark fengsel avdeling Skien. Soning i fengsel med særlig høyt sikkerhetsnivå er svært lite brukt i Norge, og er kun aktuelt i helt spesielle og veldig alvorlige lovbrudd.
​
3. Soning i åpent fengsel - Lavt sikkerhetsnivå:
Dersom du er dømt til ubetinget fengsel i mindre alvorlige tilfeller, vil du ofte kunne påbegynne soningen i et åpent fengsel, eller raskt kunne søke deg til soning i et åpent fengsel. Et åpent fengsel er også kalt for et fengsel med lavt sikkerhetsnivå.
I åpne fengsler har man på lik linje med lukkede fengsler ikke lov til å forlate fengselsområdet. Fengselsområdet vil normalt være sperret av med et gjerde. Det er derimot ikke like strenge kontroll- og sikkerhetstiltak som i lukkede fengsler. Du har større grad av bevegelsesfrihet, og kan ofte bo i hus eller leiligheter sammen med andre. Du låses ikke inn på cella, og det vil være enklere tilgang på for eksempel telefon og internett.
​
4. Soning i overgangsbolig:
Hvis du er dømt til ubetinget fengsel i 1 år eller mindre, kan det være aktuelt at du soner hele fengselsstraffen i en såkalt overgangsbolig. Du kan også overføres til en overgangsbolig når deler av fengselsstraffen er gjennomført i et ordinært fengsel.
Selv om du bor i en overgangsbolig og det ikke er like strenge regler som i andre fengsler, er det også her flere kontroll- og sikkerhetstiltak du må forholde deg til under soningen.
​
5. Straff i institusjon (§ 12-soning):
Den som har blitt dømt til ubetinget fengselsstraff vil ofte ha behov for et behandlingsopplegg under gjennomføringen av straffen som ikke kan gis i fengslene. Det vil for eksempel kunne gjelde deg som har rusproblemer eller andre psykiske problemer.
​
Hvis dette gjelder deg, kan du i så fall søke om å få sone straffen i en nærmere bestemt institusjon. Dette kalles gjerne for § 12-soning (det kommer fra straffegjennomføringsloven § 12 (link til Lovdata). Gjennomføring av straff i institusjon er fortsatt en ubetinget fengselsstraff, selv om straffen gjennomføres under andre rammer. Oppholdet skal ha en maksimal varighet på 12 måneder, og du kan gjennomføre hele eller deler av straffen i institusjonen.
For å få § 12-soning må du som har blitt domfelt selv søke om dette til kriminalomsorgen. Det er kriminalomsorgen som bestemmer om det skal gis § 12-soning. Du må i forkant av dette ha innhentet en bekreftelse på at du har (eller vil få) en plass på en nærmere bestemt rehabiliteringsinstitusjon. Det stilles også krav til innholdet i behandlingsopplegget på institusjonen.
​
§ 12-soning krever normalt at det ikke er andre alternativer eller tilbud som kan ivareta dine behov.
​
6. Fotlenke / soning med elektronisk kontroll (EK):
Hvis du er dømt til ubetinget fengselsstraff, kan du søke om å gjennomføre hele eller deler av soningen med elektronisk kontroll (EK). Dette er også kjent som fotlenke.
​
Du kan søke om soning med EK hvis du er idømt opp til seks måneders (ubetinget) fengselsstraff, eller du har seks måneder igjen til forventet prøveløslatelse. For å kunne sone med fotlenke må man være i jobb, gå på skole eller studere. Når man ikke gjør dette, må man være hjemme. Du må altså ha en bostedsadresse som du oppholder deg på. Det er GPS i fotlenken, som registrerer hvor du oppholder deg. Hvis du tar av deg fotlenken, vil det gå en alarm. For å kunne sone med fotlenke må det i tillegg være sikkerhetsmessig forsvarlig, og uten at det anses som noen fare eller trussel for allmennheten. Dette vurderer kriminalomsorgen.
​
Det er kriminalomsorgen som avgjør om du kan sone straffen med fotlenke, og du må selv skrive en søknad om fotlenkesoning til kriminalomsorgen. Søknadsskjema og annen informasjon om ordningen finnes på kriminalomsorgens sider her (link).
​
7. Soning for kvinner – kvinnefengsel
Som regel skal kvinner sone i egne fengsler eller i det minste i avdelinger tilrettelagt for kvinner. Disse fengslene eller avdelingene skal legge til rette for kvinners behov og tilpasses kvinner.
8. Soning for utenlandske innsatte – utlendingsfengsler
Kongsvinger fengsel tar imot utenlandske innsatte som er forventet uttransportert etter endt soning eller som skal overføres til sitt hjemland for å gjennomføre fengselsstraffen der.
Les mer om Kongsvinger fengsel på kriminalomsorgens sider her (link).
​
8. Ungdomsfengsel:
Det finnes to ungdomsenheter i Norge for innsatte i alderen 15-18 år. Begge har høyt sikkerhetsnivå, og har et tett samarbeid med andre offentlige instanser.
​
9. Innkalling til soning:
Når det er avsagt en dom i straffesaken, vil dommen etter hvert bli rettskraftig (gjeldende) hvis den ikke er anket, eller anken ikke har ført frem. Når dommen er rettskraftig vil påtalemyndigheten sende den til kriminalomsorgen.
Senest 60 dager etter at kriminalomsorgen har mottatt dommen, skal straffen som regel være påbegynt. I forkant av dette vil du motta en innkalling til soningen.
​
Hvis du ønsker å komme i gang med soningen så fort som mulig, kan du fremsette en søknad om å sone raskt (såkalt umiddelbar soning). Søknaden sendes til kriminalomsorgen. Slik umiddelbar soning er avhengig av at det finnes ledige fengselsplasser.
​
Hvis du har problemer med din helsetilstand, er gravid eller nylig har født eller det er andre spesielle omstendigheter rundt din livssituasjon, kan du også søke om å utsette soningen. Søknaden sendes til kriminalomsorgen, som avgjør om soningen skal utsettes.
​
Enkelte ganger kan det være soningskø som kan utsette oppstart av soningen.
​
10. Nyttige lenker:
Kriminalomsorgens nettsider: www.kriminalomsorgen.no
​
For pårørende:
Kriminalomsorgens informasjonstelefon for pårørende: +47 404 38 888
(les mer om informasjonstelefonen for pårørende her: https://www.kriminalomsorgen.no/informasjonstelefon-for-paaroerende.538066.no.html)
For fangers pårørende (FFP): https://ffp.no/
For fangers pårørende Ung: https://ffp.no/ung/
​
I forbindelse med tilbakeføring til samfunnet:
Wayback: https://www.wayback.no/
Stiftelsen CRUX: https://stiftelsencrux.no
Stiftelsen Retretten: https://www.retretten.no/
Tilbakeføring.no: www.tilbakeføring.no
Røde Kors Nettverk etter soning: https://www.rodekors.no/lokalforeninger/oslo/aktiviteter/under-og-etter-fengselsopphold/nettverk-etter-soning-i-oslo/
Fengselsfugl.no: https://fengselsfugl.no/
Veiviseren.no https://www.veiviseren.no/stotte-i-arbeidsprosess/overgang-til-bolig-i-kommune/fra-fengsel-og-friomsorg
​