​

1. Generelt om bevis

Målet med etterforskningen er å finne ut om det har skjedd et lovbrudd eller om det vil skje et lovbrudd, i tilfelle hva, når, hvor, hvordan, hvorfor, hvem som har deltatt og hvilken rolle den mistenkte har hatt.

 

Undersøkelsen skjer ved at politiet gjennomfører flere etterforskningsskritt. I begynnelsen av etterforskningen arbeider politiet med å få oversikt over hva som har skjedd, blant annet gjennom anmeldelsen og eventuelle forklaringer fra vitner på stedet.

 

Deretter arbeider politiet systematisk med å innhente bevis. De vanligste måtene å skaffe bevis på er: 
 

• Avhør, ransaking og åstedsundersøkelse 

• Søk i registre (f. eks. DNA- og fingeravtrykkregistre)

• Gjennomgang av innhold fra mobiler, nettbrett og PC-er
   

Normalt deles bevisene inn i tre kategorier:

1. Avhør

2. Tekniske bevis

3. Dokumentbevis

​

Nedenfor kan du lese om de tre ulike kategoriene.

​

2. Generelt om avhør 

Avhør er den viktigste etterforskningsmetoden. Riksadvokaten har definert et avhør som samtaler politiet foretar der formålet er å innhente informasjon knyttet til mulig straffeforfølgning. 

​

Normalt foretar politiet avhør av den mistenkte/siktede, den som er utsatt for det straffbare forholdet (den fornærmede), vitner og eventuelle sakkyndige.

Mottar man en innkalling til avhør, har man en plikt til å møte. Dette gjelder selv om man ikke ønsker å forklare seg for politiet. Det er likevel slik at man som regel ikke har noen plikt til å forklare seg for politiet, og det er ingen som har plikt til å forklare seg om forhold som kan medføre straffeforfølgning mot en selv eller noen i sin nærmeste familie. 

​

Hvilke regler som gjelder for avhør varierer hvilken status du har i saken.

​

Les mer: Anmeldt, siktet eller tiltalt?

​

Felles er at man innledningsvis skal gjøres kjent med hvorfor man er kalt inn til avhør og hva slags status man har i saken. Deretter skal etterforskeren gjøre deg kjent med hvilke rettigheter og plikter du har i forbindelse med avhøret. 

​

Avhørene tas som regel opp med lyd og bilde, og skrives ned i såkalte avhørsrapporter. Når avhøret er skrevet ned, må man komme tilbake til politistasjonen for å lese igjennom den skriftlige rapporten og godkjenne denne som sin forklaring. Det er først da at avhøret blir gyldig. Avhørsrapportene går deretter inn i politiets saksdokumenter. Som siktet og fornærmet vil man som regel ha krav på innsyn i disse dokumentene gjennom sin forsvarer eller bistandsadvokat. 

 

3. Avhør av mistenkt/siktet

Hvis du er innkalt til avhør og er anklaget for et straffbart forhold, anbefaler vi alltid å ta kontakt med en forsvarer som kan gi deg råd i forkant av forklaringen. Som mistenkt eller siktet har du alltid rett til å snakke med en forsvarer og la deg bistå av en forsvarer under etterforskningen. Forsvareren kan hente inn dokumentene i saken og snakke med politiet om fremdriften i etterforskningen. Jo tidligere du kontakter en forsvarer, desto bedre. 

​

Har krav på en forsvarer på det offentliges regning? Se her!

Har du behov for en forsvarer? Ta kontakt med oss i Advokatfirmaet de Vibe!

​

Du har normalt en plikt til å møte i avhøret, men du har ingen plikt til å forklare deg for politiet. Du trenger verken å avgi en fri forklaring eller svare på spørsmålene som stilles. Hvis du på forhånd er sikker på at du ikke ønsker å forklare deg, kan du eller din forsvarer ta kontakt med politiet og gi beskjed om dette. I disse tilfellene vil du ofte slippe å møte i avhøret. 
 

1. Du velger å ikke forklare deg:

Hvis du velger å ikke forklare deg, kan det være en fordel å tenke over at politiet ofte vil ha innhentet andre bevis. Dette kan for eksempel være forklaring fra fornærmede eller fra vitner, materiale fra overvåkningskamera, innhold fra din mobil hvis den er beslaglagt med mer. Hvis du vet eller er rimelig sikker på at politiet har tilgang til bevis som kan felle deg, bør du rådføre deg med en forsvarer rundt spørsmålet om du bør forklare deg og i så fall hvordan du bør forklare deg.

​

Husk at det kan anses for å tale imot deg senere i saken hvis du velger å ikke forklare deg. Hvis politiet har skaffet mange bevis som taler for at du har begått lovbruddet, kan det være en fordel å i hvert fall forklare noe rundt situasjonen. Din forsvarer vil kunne gi deg råd rundt dette. 

 

2. Du velger å forklare deg, men du forklarer deg uriktig/usant

Hvis du velger å forklare deg, er det viktig å være oppmerksom på at du ikke har noen plikt til å bidra med opplysninger som politiet som kan utsette deg selv eller noen av dine nærstående for straff, eller legge frem bevis som bekrefter dette. Nærstående vil for eksempel være dine søsken, foreldre, andre omsorgspersoner eller kjæreste, samboer eller ektefelle. Hvis du har engasjert en forsvarer, skal forsvareren hjelpe deg under avhøret for å forhindre at du svarer på slike spørsmål.

​

Som forsvarere kan vi gi deg råd om du bør erkjenne straffeskyld eller ikke før du går i avhøret. Hvis du velger å erkjenne straffeskyld, vil dette normalt føre til at du får strafferabatt!

​

Hvordan du velger å forklare deg for politiet vil kunne få betydning for deg senere i saken. Det er da viktig å huske på hva slags bevis politiet kan ha mot deg. Hvis du har begått forholdet du er siktet for, og du vet at dette har skjedd for eksempel på en T-banestasjon eller på et offentlig område med videoovervåkning, kan du være ganske sikker på at politiet har innhentet opptak fra overvåkningskamera. Det samme gjelder hvis du har diskutert dette på SMS med en kompis - politiet kan nemlig ta beslag i telefonen din og gjennomgå denne. Tenk derfor over hva slags bevis politiet kan skaffe som kan tale for at du har gjort lovbruddet. 

​

Hvis du er rimelig sikker på at politiet har bevis som bekrefter forholdet du er anklaget for, vil det ofte lønne seg å forklare deg. Hvis du velger å tilstå, vil dette være en såkalt formildende omstendighet som gir deg strafferabatt. Hvis du mener du har handlet som du har gjort i nødverge eller selvforsvar, bør du også fortelle dette til politiet.

​

Hvis det senere kommer frem at du har forklart deg uriktig og løyet i avhøret, vil du ikke få så mye sympati fra dommeren i en eventuell rettssak.

​

3. Du velger å forklare deg, og erkjenner straffeskyld 

Enkelte ganger vil det beste rådet fra en forsvarer være at du bør forklare deg for politiet og erkjenne straffeskyld for lovbruddet. Dette vil for eksempel være tilfellet dersom det er kjent at politiet har innhentet en rekke bevis som taler for at lovbruddet har skjedd. 

​

Hvis du erkjenner straffeskyld vil saken i noen tilfeller kunne gå som en såkalt tilståelsessak. Dette er en enklere prosess, både for deg som er siktet og for det offentlige. Uansett vil det være en såkalt formildende omstendighet hvis du erkjenner straffeskyld - du vil få strafferabatt når det skal utmåles straff. Dette avhenger når i prosessen erkjennelsen kommer - jo tidligere, jo bedre. Størrelsen på strafferabatten avhenger av om erkjennelsen har bidratt til oppklaring av saken, om det har ført til ressursbesparelse m.m.

​

Forsvareren bør gi deg råd om det lønner seg å erkjenne straffeskyld eller ikke. 

​

4. Avhør av fornærmede

Hvis det er en eller flere fornærmede i saken, vil disse kalles inn til politiet for å avgi forklaring av hva som har skjedd. Hvis du er fornærmet i en straffesak har du en plikt til å møte i avhør. Du har ikke en plikt til å forklare deg, men hvis du velger å forklare deg har du en plikt til å forklare deg sant. 

 

Som fornærmet har du ingen plikt til å forklare deg om noe som kan utsette deg selv eller noen av dine nærstående (for eksempel søsken, barn, foreldre, andre omsorgspersoner, kjæreste, samboer eller ektefelle m.m.) for straff. 

 

Det er straffbart å avgi en falsk forklaring for politiet. Falsk anklage og uriktig forklaring kan straffes med fengsel inntil henholdsvis 1 år, 3 år og 10 år, avhengig av hvor alvorlig anklagen er. Se mer om dette i straffeloven §§ 221 til 226 (link til Lovdata).

 

Det er selvfølgelig lov å være usikker rundt det som har skjedd, og ofte husker man ikke detaljene. I disse tilfellene er det viktig å være tydelig om dette i avhøret, slik at du ikke fremstår som sikker der du ikke er det. 

​

Som fornærmet vil man ofte ha krav på en bistandsadvokat. Bistandsadvokaten vil i så fall være med deg i avhøret.

 

Les mer om når du har krav på bistandsadvokat som dekkes av det offentlige her.

​

5. Avhør av vitner

Ofte vil det være vitner som det kan være aktuelt å avhøre i forbindelse med saken. Dette kan være såkalte øyevitner - vitner som har sett eller observert lovbruddet, eller karaktervitner. Det siste vil være vitner som kan forklare mer om forhold rundt gjerningspersonen eller den fornærmede i straffesaken.

​

I likhet med mistenkte/siktede og fornærmede har også vitner plikt til å møte til avhør hvis det er innkalt av politiet. Vitner har også en plikt til å forklare seg sant til politiet.

​

Et vitne har ingen plikt til å forklare seg om forhold som kan utsette seg selv eller noen av sine nærstående (for eksempel søsken, barn, foreldre, andre omsorgspersoner, kjæreste, samboer eller ektefelle m.m.) for straff.

​

Vitneavhørene går som regel ut på at politiet spør om hva slags tilknytning vitnet har til hendelsen og til de involverte partene. Vitnet gis anledning til å gi sin forklaring rundt hva som har skjedd, og stilles deretter spørsmål fra politiet.

​

Hvis et vitne nekter å svare på spørsmål fra politiet, kan politiet begjære et såkalt rettslig avhør av vitnet.

​

6. Rettslig avhør 

Verken siktede eller vitner har forklaringsplikt for politiet. Hvis man velger å ikke forklare seg, kan politiet begjære et såkalt rettslig avhør. Et rettslig avhør foregår i retten foran en dommer. I retten vil man normalt ha plikt til å forklare seg og til å svare på spørsmålene fra dommeren

 

Enkelte ting har man ikke forklaringsplikt rundt. Dette gjelder blant annet: 

• Forhold som kan utsette deg selv eller noen av dine nærstående for straff 

• Forhold som man er underlagt lovfestet taushetsplikt rundt

​

Hvis man som mistenkt nekter å forklare seg, får man umiddelbart status som siktet ved at det begjæres et rettslig avhør. Som siktet har man ingen plikt til å forklare seg rundt forholdet man er siktet for, og man har heller ikke plikt til å fortelle sannheten.

​

7. Tilrettelagt avhør 

Et tilrettelagt avhør, tidligere kalt dommeravhør, er en form for avhør av personer som av ulike grunner skal slippe å forklare seg i retten. Den ene gruppen dette gjelder er barn under 16 år, og den andre gruppen er psykisk utviklingshemmede eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør. 

 

Tilrettelagte avhør foregår på statens barnehus. Politi, forsvarer og eventuelt bistandsadvokat møter opp på barnehuset, og følger avhøret fra et annet rom via videooverføring. Det er også fagpersoner på barnehusene som lytter til avhørene.

​

Tilrettelagte avhør gjennomføres før en eventuell rettssak. Under rettssaken vises det opptak fra det tilrettelagte avhøret.

​

For en nærmere beskrivelse og retningslinjer for tilrettelagte avhør vises det til Statens barnehus sine nettsider (link). Det finnes også god informasjon om tilrettelagte avhør på Bufdir sine sider (link).

​

8. Tekniske bevis 

Tekniske bevis er en annen form for bevis. Dette er fysiske gjenstander/ting eller elektroniske data som kan kaste lys over saken. Det kan for eksempel være DNA, fingeravtrykk, hår, sæd, gjenstander fra åstedet, klær, våpen eller andre farlige gjenstander, ting som er beslaglagt, fotografier, innhold fra telefon, PC eller iPad, anrops- og meldingslogg, GPS-koordinater, oversikt over basestasjoner / basestasjondata som politiet har innhentet fra teleselskapet etc. 

​

9. Dokumentbevis 

Dokumentbevis er den tredje formen for bevis. Dette er for eksempel kontrakter, skjøter, testamenter, verdipapirer, pass- eller ID-papirer, kontoutskrifter m.m. 

​